Hva skjedde egentlig da dot com-boblen sprakk?

Oppdatert: 5. juli 2021

I siste halvdel av 90-tallet var internett fortsatt en glovarm nyhet, og det skortet ikke på personer og selskaper som ville erobre verden med de mange mulighetene internett åpnet opp for. For mange endte imidlertid drømmene med å bli til mareritt da dot com-boblen brast.

dot com boblen
Prøv Markets.com – Handle aksjer og CFD-er uten kurtasje Klikk her

I løpet av siste halvdel av 1990-tallet begynte internettet å gjøre sitt inntog i private hjem. Gjennom nettet kunne selskaper nå kundene på en helt ny måte. Mange virksomheter så tilsynelatende ingen grenser for hvor mange mennesker nettbutikken kunne nå ut til. Nå var det jo blitt mulig å henvende seg til hele verden gjennom en PC.

Den amerikanske teknologiindeksen, NASDAQ, ble raskt fylt med selskaper som bygget på disse nye forhåpningene. Den 10. mars 2000 var NASDAQ fordoblet sammenlignet med ett år tidligere.

nasaq-boble-300x184
NASDAQ i perioden rundt IT-boblen.

Problemet var imidlertid at mange av NASDAQ-virksomhetene reelt sett hadde meget liten verdi. De var utelukkende bygget på forventninger. I tillegg hadde mange av dem investert i ekspansjon med lån fra håpefulle investorer som aksepterte meget store underskudd.

Fra 2000 til 2002 brast boblen. Den 9. oktober 2002 falt NASDAQ til et historisk lavt nivå, og nådde en kurs på 1114,11. Kollapsen er et av krakkene som det oftest henvises til den dag i dag, og populært går det voldsomme fallet under navn som «dot com-» eller «IT-boblen».

Dot com-dokumentaren nedenfor er kanskje ikke den aller nyeste, men beskriver likevel godt hva som skjedde og hvorfor det gikk som det gikk.

Meld deg inn i vår Facebook-gruppe - Norske daytradere.Klikk her

Dot com-boblens voldsomme konsekvenser

Et av de verste eksemplene på et selskap som ikke overlevde dot com-boblen var det engelske tøy- og kosmetikkselskapet Boo.com. Selskapet ble stiftet i 1998, gikk på luften i 1999 og i løpet av sine første 18 levemåneder svidde selskapet av 135 millioner dollar.

Boo.com sitt problem var imidlertid klassisk for de første internettbutikkene. Siden brukte tung flash-teknologi, som skulle gi brukerne en 3D-opplevelse mens de handlet på nettet. På det tidspunktet hadde imidlertid de aller fleste internettbrukerne meget trege forbindelser. Kjøpsopplevelsen på Boo.com var derfor derfor preget av lange ventetider og nedbrudd.

Mai 2000 markerte slutten for Boo.com. Siden har selskapet blitt omtalt som et av de verste ofrene for dot com-boblen av blant annet det amerikanske nettstedet CNET.

Boo.com var imidlertid langt fra alene om å styrte under dot com-boblen. Butikker som Webvan.com, Beautyjungle.com, Pets.com og Rimoteca.com, er alle eksempler på selskaper som lånte millioner av dollar, men som aldri klarte å skape en forretning ut av det.

I løpet av 2021 har stadig flere analytikere hevdet at teknologisektoren (sammen med de grønne aksjene) står foran et nytt krakk.

Det finnes gode muligheter for deg som vil spekulere i kursutviklingen til den teknologitunge NASDAQ-indeksen. Hos nettmegleren Markets kan du gå både kort og lang i indeksen gjennom såkalte CFD-kontrakter.

Del denne artikel
Tags: , , ,

Kommentarer

  • Relatert
  • Seneste
  • Populære