Kjøpe aksjer som investor eller daytrader – Beste tidspunkt å handle på

Både aktive daytradere og langsiktige investorer har en formening om når på dagen, uken og året de bør kjøpe og selge aksjer eller andre verdipapirer. Hvor vanntette og valide disse hypotesene og reglene er kan imidlertid diskuteres.

Du har sikkert hørt de klassiske munnhellene som «Sell in May and go away». Tradere og investorer bruker disse teoriene mer eller mindre aktivt, og krydrer dem ofte med egne opplevelser. Gyldigheten til flere av teoriene kan imidlertid diskuteres.

Få backtestede tradingsignaler på mobilen – GRATISKLIKK HER

Nedenfor viser en oversikt over vanlige peilemerker som mange tradere og analytikere jevnlig refererer til. Noen henvender seg til mer kortsiktig trading, mens andre retter seg mest mot langsiktige investorer.

UTTRYKK	BETYDNING
Oktober-effekten	Aksjene faller i oktober.
Desember-selloff	Aksjene faller i desember
Santa Claus rally	Aksjene vil stige kraftig mellom jul og nyttår
Januar-effekten	Aksjene stiger i januar
Sell in May then go away	Aksjene vil falle i mai og noen måneder frem
Turn-of-the-month-effekten	Aksjene stiger ved inngangen til hver nye måned

[ez-toc]

Klassikeren

Vi starter med klassikeren, som vi også var inne på ovenfor: «Sell in May and og away». Ordtaket har statistikken på sin side, selv om stadig flere sår tvil om gyldigheten til «teorien».

Er det virkelig så enkelt? Skal du holde deg fra å kjøpe aksjer i mai og vente til sommerferien er oversått? Bør du selge aksjer som du allerede har i porteføljen innen utgangen av april?

Det er bevist at aksjemarkedet, sett i et historisk perspektiv, underpresterer i sommerperioden fra mai til oktober, sammenlignet med de kjøligere og mørkere månedene fra november til april. Blant annet derfor er det stadig investorer som har teorien i bakhodet når de agerer på verdens finans- og aksjemarkeder.

Som bildet nedenfor viser, har de seks månedene mellom mai og oktober prestert dårligst av alle siden 1950. Tallene gjenspeiler avkastningen i den amerikanske S&P 500-indeksen.

Likevel: Selv om perioden er farget rød, og derfor kunne indikere store verditap, er det ikke slik at perioden byr på dramatiske kursfall. Perioden mellom mai og oktober har gitt en gjennomsnittlig avkastning på 1,5 %, og i nesten to av tre år har børsen handlet høyere.

Maksimer din tro på markedet med børshandlede produkter fra Societe Generale

Fortalere for teorien hevder at årsaken til at sommermånedene presterer dårligere er lavere antall markedsdeltakere, for eksempel grunnet ferie. Dette fører til en «stillere» periode med mindre volum, og risikoen for kurfall antas derfor å være større.

Nye tider?

Siden 2013 tegner det seg imidlertid et bilde av at investorer som tviholder på teorien snart bør revurdere. Tallene ser ikke lenger ut til å understøtte teorien om at mai innleder en kjedelig(ere) periode på aksjemarkedene. I løpet av de seneste syv årene har investorer gått glipp av betydelig avkastning hvis de har stått utenfor markedene i sommermånedene.

Tabellen nedenfor viser avkastningen i S&P 500-indesken fra mai til oktober i perioden 2010-2019. Oversikten viser ikke tallene for 2020, men også da opplevde S&P å bli «tykkere» i mai med en stigning på 4,5 %.

En positiv utvikling i indeksen betyr ikke at du er garantert fortjeneste hvis du velger å kjøpe aksjer enkeltvis. S&P 500 består av 500 selskaper, så det er naturligvis flere av disse som ikke stiger i verdi selv om indeksen klatrer oppover.

Hos nettmeglere som Markets kan du både kjøpe og selge de enkelte aksjer, men du kan også spekulere i indeksen samlet gjennom en såkalt CFD-kontrakt. Hos Markets har S&P 500 fått navnet «USA 500».

Vær oppmerksom på, hvis du trader CFD-kontrakter, at denne typen produkter er gearede og derfor forbundet med høyere risiko.

Stadig flere forblir investert

I dag velger flere investorer å beholde pengene «på bordet», også i sommerhalvåret. I stedet for å trekke dem ut av markedet, allokeres pengene til sektorer som ikke er like påvirket av de roligere sommermånedene. Dette kan være både teknologi- og helsesektoren.

Det er likevel udiskutabelt at vinterhalvåret fører bedre avkastning med seg, sammenlignet med sommermånedene. I perioden fra november til april har S&P, i følge tabellen ovenfor, lagt på seg 7 % i snitt siden 1950. Indeksen har også handlet høyere i nesten fire av fem år.

The Stock Trader´s Almanac har gjennomført studier som viser at fem av årets måneder er signifikant mer positive enn resten. De mest positive månedene er november, desember, januar, mars og april. Ifølge The Stock Trader´s Almanac ville en såkalt vinterstrategi i Dow Jones, hvor du kjøper i november og selger i mai, gitt enorm avkastning:

Av 62 år i perioden 1950-2012 ville du tjent penger i 48 av dem. Hadde du valgt motsatt strategi, altså kjøpt i mai og solgt i november, ville du tapt i 25 av årene og «kun» opplevd positiv avkastning i 37.

Fjerner vi de eldste dataene og ser på statistikkene for de siste 24 årene, ville en investering på 10 000 dollar vokst til 585 000 dollar hvis du fulgte «vinterstrategien». Hadde du valgt motsatt vei, og gått inn i markedet i mai, ville investeringen kun ha vokst til 10 500 dollar i 2012.

Bli en bedre trader med vårt nye e-kursKlikk her

Lønnssjekken skal videre til markedet

En mer kortsiktig teori er «Turn of the month»-effekten. Her er forklaringen imidlertid enkel.

Teorien støttes opp av at millioner av mennesker verden over får utbetalt lønn ved hvert månedsskifte. Mange velger å kjøpe aksjer, fond eller andre finansprodukter for noe av lønnen. Dette gjelder kanskje særlig i disse tider hvor rentenivåene er presset i null eller, enda verre, i minus. Senvinteren 2021 har imidlertid bydd på et rufsete aksjemarked, og mange hevder årsaken er stigende renter på de lange amerikanske statsobligasjonene.

Finansmarkedene har i løpet av de senste årene hatt besøk av en kraftfull dame. Tina (There is no alternative) gjør at det ikke finnes reelle alternativer hvis du vil forvalte oppsparingen din fornuftig. De store summene som skal inn på markedet hver gang kalenderen skifter, gjør at prisene ofte presses opp rundt månedsskiftet.

Effekten er også påvist av Frank Russel Company. De har studert den amerikanske S&P-indeksen i en periode på 65 år og funnet at amerikanske large cap-aksjer hadde en meravkastning ved månedsskiftene, i alle fall i perioden 1928 til 1993.

Høstmørk psykologi

Oktober-effekten, som hevder at aksjemarkedet faller i oktober, forklares gjennom psykologien. Teorien bygger på at markedene fremdeles er skremt av historiske sammenbrudd i markedet, og tilfeldigvis har flere av disse nedturene oppstått i oktober.

Ett eksempel er den amerikanske depresjonen som startet med børskrakket på Wall Street i oktober 1929. Men også i nyere tid har det vært eksempler på børsulykker i oktober. 19. oktober 1987 inntraff den såkalte «Black Monday», en helsvart børsdag hvor alt krakket. Dow Jones-indeksen endte eksempelvis ned med 22 % på denne helsvarte dagen på finansmarkedene.

Teorien om at oktober er en dårlig børsmåned slår imidlertid raskt sprekker når vi tar en titt på faktiske tall. I en artikkel offentliggjort i CNBC i 2007 avvises teorien fullstendig. Her hadde finansportalen fått et analysefirma til å se nærmere på 90 oktober-måneder, og resultatene viste at i kun 38,9 % av tilfellene ga oktober negativ avkastning.

«Beste» måned å kjøpe aksjer

Tall viser tydelig at september presterer langt dårligere enn oktober. Mange vil mene at oktobers dårlige rykte skyldes hendelser som oppstod i september, og som har dratt med seg markedsnegativitet til oktober. Katalysatoren til de store fallene i 1929 oppstod i september, og mange husker angrepene mot World Trade Center i september 2001 og innledningen på finanskrisen i september 2008.

Faktisk har oktober representert avslutningen på et bear-marked oftere enn starten på et. Etter store fall i sensommeren og høsten i 1987, 1990, 2001 og 2002, var oktober innledningen på lengrevarende rallies hvor det var bedre å kjøpe enn å selge aksjer.

Heller ikke teorien om store «sell offs» og skattemessige rebalanseringer i desember har støtte i virkeligheten. Faktisk viser undersøkelser at desember er en av de absolutt beste månedene å være investert i. Ifølge The Stock Trader´s Almanac ga S&P 500-indeksen en gjennomsnittlig avkastning på 1,60 % i desember (jmf. bildet ovenfor) i perioden 1950-2017. Ingen annen måned kan vise til like høy avkastning. Her kan vi også se at september er én av kun tre måneder med negativ avkastning i løpet av 67-årsperioden. De to øvrige var juni og august, begge med minimale tap.

Av de samme tallene kan vi se at heller ikke den såkalte januar-effekten slår nevneverdig ut. Teorien hevder at kursene stiger unormalt mye i måneden etter årsskiftet. I følge tabellen ovenfor bød januar på en gjennomsnittlig avkastning på 1 %. Dette er ingen dårlig avkastning, men likevel lavere enn i fire av årets øvrige måneder.

Beste ukedag på aksjemarkedet

Journal of Economics and Finance har gått enda mer i dybden. Ved å se 25 år tilbake i tid i S&P-indeksen, har de analysert 6450 børsdager og funnet frem til at onsdag er den mest lønnsomme dagen å kjøpe aksjer på.

Det finnes imidlertid unntak fra «regelen», og den er ikke like tydelig når vi befinner oss i sterke bull- eller bear-markeder. I disse tilfellene er det ukas første og siste dag som er de beste. Det vil si at i et bull-marked er fredag den mest lønnsomme dagen å handle på. Befinner vi oss i et bear-marked bør du derimot kjøpe aksjer på mandager.

I mer normale markedssituasjoner er det imidlertid mange investorer som hevder at mandag er en dårlig dag. Dette begrunnes med at helgedagene ofte fører med seg en større flom av dårlige nyheter blandet med investorers misnøye med å møte på jobb igjen. Av bildet nedenfor ser du at mandagene i 2018 ga negativ avkastning på S&P 500, selv om fallet var minimalt. Likevel kan det ha vært en god dag å kjøpe på, for slik å kunne bli med på den statistiske oppturen i løpet av uken.

For dersom mandag var en dårlig børsdag, var fredagene i 2018 omvendt gode. Her steg S&P-indeksen betydelig. Statistikken viser at det kan være penger å tjene ved å selge aksjer som du har kjøpt i løpet av uken før du tar helg.

Er du av den risikovillige traderen, kan fredager også være en opplagt dag å ta short-posisjoner på, da prisene ofte er høyere før helgen. På amerikanske markeder er det en tendens til at siste handelsdag før en langhelg er ekstra gode. Den generelt gode stemningen blant investorer før tre-fire dager fri, ser mange ganger ut til å smitte over i en mørkegrønn farge på børsene.

Daytraderens viktigste timer

I minuttene etter at børsklokken ringer kan ting gå heftig for seg. Det er i denne perioden at investorene reagerer på hendelser, nyheter og begivenheter som har oppstått siden børsen stengte sist.

Den første timen etter åpning byr ofte på høy volatilitet og store volum. Alle nybegynnere anbefales å holde fingrene fra børsfatet i denne perioden. For erfarne daytradere, derimot, er det her mange fråtser aller mest. Likviditet og volatilitet er nemlig søt musikk i enhver daytraders ører, og mange foretar sine største handler i minuttene like etter børsåpning.

Vi anbefaler nettmegleren Markets.comKlikk her

I timene rundt lunsj roer markedet seg som regel ned. Som ny daytrader er det i denne perioden du bør sette dine handler. Når det nærmer seg stengetid øker volatiliteten og likviditeten i markedene igjen. Mange ganger kan ettermiddagsbevegelsene være like store som i timen etter åpning. Her kjemper investorer med å lukke posisjoner før stengetid eller bli med på rally som de forutser fortsetter neste dag.

Husk at du alltid bør handle mens den aktuelle børsen er åpen. Her er likviditeten størst, samtidig som kursbevegelsene i større grad påvirkes av lokale forhold. Mange nettmeglere tilbyr også CFD-trading utenfor børsenes alminnelige åpningstider. Du kan lese mer om CFD-trading her.

Husk også at det kan være forskjell i når på dagen det er best å trade, avhengig av hvilke produkt du handler med.

Makroøkonomiske faktorer og deres innvirkning på sesongvariasjoner

Sesongvariasjoner i aksjemarkedet er ikke tilfeldige, men et resultat av økonomiske sykluser, investoratferd og makroøkonomiske faktorer. Selv om visse måneder historisk har vist seg å være gunstigere for tradere enn andre, påvirkes disse mønstrene også av endringer i økonomien. For å forstå hvorfor visse perioder gir bedre avkastning, må vi se på hvordan renter, inflasjon, økonomiske indikatorer og geopolitiske hendelser påvirker aksjemarkedet.

Renter og sentralbankpolitikk er en av de viktigste faktorene som påvirker aksjemarkedet. Sentralbanker som Federal Reserve og Den europeiske sentralbanken (ECB) justerer rentene basert på inflasjon og økonomisk vekst. Når rentene settes opp, blir lån dyrere, noe som reduserer bedrifters investeringsvilje og forbrukernes kjøpekraft. Dette fører ofte til nedgang i aksjemarkedet. Derimot, når rentene senkes, blir det billigere å låne penger, noe som kan stimulere økonomien og føre til økte aksjepriser. For investorer som følger sesongmønstre, er det viktig å være klar over hvordan renteendringer kan påvirke markedet i en gitt periode.

Inflasjon er en annen sentral makroøkonomisk faktor. Høy inflasjon svekker kjøpekraften og kan redusere lønnsomheten til selskaper, særlig innen detaljhandel og forbrukersektoren. Inflasjonspress kan også føre til høyere renter, som nevnt tidligere. Når inflasjonen er lav eller synkende, blir økonomien mer forutsigbar, noe som ofte fører til økt optimisme i aksjemarkedet. Historisk har perioder med lav inflasjon vært assosiert med sterkere aksjeavkastning, mens høy inflasjon har skapt usikkerhet og volatilitet.

Økonomiske indikatorer, som BNP-vekst, arbeidsledighetstall og innkjøpssjefsindekser (PMI), gir innsikt i helsetilstanden til økonomien. En sterk økonomi med høy sysselsetting og økt industriproduksjon er positivt for aksjemarkedet, mens svakere indikatorer kan signalisere resesjon. Spesielt viktige er kvartalsvise BNP-rapporter og arbeidsmarkedstall, som ofte påvirker markedsretningen og kan forsterke sesongmønstre eller bryte dem.

Geopolitikk og globale hendelser kan også påvirke aksjemarkedets sesongmessige variasjoner. Handelskriger, krigshandlinger og økonomiske sanksjoner kan skape usikkerhet, spesielt i sektorer som energi, forsvar og teknologi. For eksempel, dersom en stor geopolitisk krise oppstår i en periode som historisk er sterk for aksjemarkedet, kan den normale oppgangen utebli eller bli redusert. Pandemien i 2020 er et godt eksempel på hvordan en global krise kan overstyre vanlige markedsmønstre.

Hvordan bruke dette i trading?

For å handle mer effektivt basert på sesongmønstre, bør investorer ikke bare stole på historiske data, men også vurdere makroøkonomiske faktorer. Dersom en måned som vanligvis er sterk (som desember) sammenfaller med en periode med stigende renter og svak økonomisk vekst, kan dette påvirke markedsutviklingen. Å følge med på sentralbankmøter, inflasjonstall og økonomiske indikatorer kan gi verdifull innsikt i hvordan sesongmønstre kan spille seg ut i praksis.

Markedspsykologi og atferdsøkonomi

Sesongmønstre i aksjemarkedet kan ikke bare forklares av økonomiske indikatorer og makroforhold – de er også et resultat av menneskelig psykologi og investorenes kollektive atferd. Aksjemarkedet er i stor grad drevet av forventninger, frykt og grådighet, og dette skaper forutsigbare mønstre som kan utnyttes av tradere og investorer.

FOMO (Fear of Missing Out) spiller en sentral rolle i hvordan sesongmønstre forsterkes. Når aksjer har en tendens til å gjøre det bra i bestemte perioder, som i november og desember, vil investorer som tidligere har sett disse trendene, være mer tilbøyelige til å kjøpe seg inn. Dette skaper en positiv spiral der økt kjøpspress faktisk forsterker den historiske trenden.

På den andre siden kan panikksalg og risikoaversjon føre til negative sesongmønstre. September er for eksempel en måned som ofte er svak i aksjemarkedet. Noe av dette skyldes at investorer ønsker å sikre gevinstene sine før siste kvartal. Når nok investorer forventer svakhet i september, blir dette et selvforsterkende fenomen, og salgsordrer skaper et reelt prisfall.

Window Dressing er en annen faktor som skaper sesongmønstre i aksjemarkedet. Fond og institusjonelle investorer har ofte insentiver til å vise gode resultater ved kvartals- og årsavslutninger. Derfor kan det oppstå økt kjøpspress mot slutten av året, når fond ønsker å pynte på sine porteføljer ved å kjøpe aksjer som har prestert godt. Dette kan forklare hvorfor desember ofte har vært en positiv måned i aksjemarkedet.

Atferdsøkonomi forklarer hvorfor mennesker ikke alltid handler rasjonelt i markedet. Studier viser at investorer ofte blir påvirket av nylige hendelser mer enn langsiktige trender, et fenomen kjent som “recency bias.” Hvis en aksje har gjort det dårlig i september flere år på rad, vil investorer være mer tilbøyelige til å selge i september igjen – selv om det ikke nødvendigvis finnes en fundamental grunn til det.

Hvordan bruke denne kunnskapen?

For investorer og tradere som ønsker å utnytte sesongmønstre, er det viktig å forstå hva som driver dem. Dersom en oppgang i en bestemt måned primært skyldes markedspsykologi, kan man dra nytte av dette ved å kjøpe seg inn før trenden starter og selge seg ut når markedet topper seg. Tilsvarende kan man unngå panikksalg ved å være bevisst på hvorfor visse måneder er svake, og heller bruke dem som kjøpsmuligheter.

Teknisk analyse med sesongvariasjoner

Selv om sesongmønstre kan gi en indikasjon på hvilke måneder som er gunstige for investeringer, bør disse mønstrene bekreftes med tekniske analyseverktøy for å øke sannsynligheten for vellykkede handler.

Glidende gjennomsnitt (50-dagers og 200-dagers) kan brukes til å bekrefte en aksjes trend i en sesongmessig sterk periode. Hvis en aksje som historisk har gjort det bra i november også krysser over sitt 50-dagers glidende gjennomsnitt, kan det være et sterkt kjøpssignal.

RSI (Relative Strength Index) kan hjelpe med å identifisere overkjøpte eller oversolgte markeder. Hvis en aksje nærmer seg en sesongmessig sterk periode, men RSI viser oversolgte nivåer, kan det være en god kjøpsmulighet.

Bollinger Bands kan brukes til å identifisere volatilitet og potensielle breakout-muligheter i markeder som typisk presterer bra i visse måneder.

Ved å kombinere historiske sesongmønstre med tekniske analyseindikatorer, kan man øke sannsynligheten for å treffe riktig tidspunkt for en handel. Det er viktig å se etter bekreftende signaler før man går inn i en handel.

Sektorrotasjon og bransjepåvirkning

Aksjemarkedet beveger seg i sykluser, og ulike sektorer har perioder hvor de presterer bedre enn andre. Dette fenomenet kalles sektorrotasjon, hvor investorer justerer porteføljen sin basert på forventet ytelse i ulike bransjer gjennom året. Sektorrotasjon kan påvirkes av både sesongmessige faktorer og makroøkonomiske forhold, og en bevisst investor kan bruke denne kunnskapen til å optimalisere avkastningen sin.

Teknologisektoren har historisk hatt en sterk start på året. Mange selskaper planlegger produktlanseringer og store IT-investeringer i begynnelsen av et nytt regnskapsår, noe som kan føre til økt etterspørsel etter teknologirelaterte aksjer. I tillegg bruker mange fond første kvartal på å vekte seg opp i vekstaksjer etter porteføljejusteringer ved årsslutt. Selv om teknologiaksjer ofte presterer bra i januar og februar, kan de være utsatt for volatilitet dersom renter øker, siden verdsettelsen av disse aksjene er sterkt knyttet til fremtidig inntjening.

Forbruksvaresektoren har en tendens til å gjøre det godt i månedene før store høytider, spesielt rundt jul og nyttår. Dette skyldes økt forbrukeraktivitet, hvor detaljhandel og e-handel opplever økte inntekter. Black Friday og Cyber Monday skaper også en sterk salgsøkning for mange selskaper innen elektronikk, klær og luksusvarer. Denne trenden er særlig tydelig i USA, men påvirker også globale markeder. For investorer kan det derfor være gunstig å kjøpe forbrukeraksjer tidlig på høsten, når markedet begynner å prise inn forventede inntektsøkninger.

Energiaksjer er sterkt påvirket av råvarepriser og sesongmessig etterspørsel. Om sommeren øker ofte olje- og bensinprisene, ettersom reiseaktiviteten øker i store deler av verden. Økt flytrafikk, bilferier og høyere strømforbruk i varme måneder kan føre til økt etterspørsel etter olje og naturgass, noe som igjen styrker inntjeningen til energiselskapene. Om vinteren kan etterspørselen etter energi øke på grunn av oppvarmingsbehov i kalde klimaer, noe som også kan gi prisoppgang i sektoren. Investorer som ønsker å dra nytte av dette, kan vurdere å kjøpe seg inn i energisektoren på våren, før etterspørselen typisk øker.

Helsesektoren skiller seg ut som en defensiv bransje, som ofte presterer godt i økonomiske nedgangstider. Uansett hvordan økonomien utvikler seg, forblir etterspørselen etter medisiner, sykehusdrift og helsetjenester relativt stabil. Under usikre tider søker investorer ofte trygghet i helseaksjer, siden de anses som mindre risikable enn vekstsektorer som teknologi. I tillegg har helsesektoren spesifikke sesongmessige topper, for eksempel under influensasesongen, når legemiddelselskaper opplever økt salg av vaksiner og medisiner.

For investorer som ønsker å utnytte sektorrotasjon, er det viktig å forstå når ulike bransjer presterer best og justere porteføljen deretter. Ved å øke eksponeringen mot sektorer som forventes å ha en sterk periode og redusere beholdningen i sektorer med svakere utsikter, kan man forbedre avkastningen over tid. Selv om sesongmønstre kan gi verdifull innsikt, bør de alltid kombineres med andre analyser, som selskapsfundamentaler og makroøkonomiske trender, for å gjøre de mest informerte investeringsbeslutningene.

Konklusjon

Vi skal være påpasselige med å kalle en dag, måned eller årstid for bedre eller dårligere enn resten. Tilfeldigheter i makroøkonomiske forhold har så stor betydning for den generelle økonomien og hvordan markedene utvikler seg.

Selv om januar har vært en god måned fem år på rad, er det ingen lov som sier at dette vedvarer. Likevel, når vi kikker i statistikker, er det mulig å identifisere tendenser i markedsbevegelsene, og det er disse tendensene som mange investorer fortsatt holder godt fast i.

Ofte stilte spørsmål