Årsaker til børskrakket i 1929: Hva skjedde og hvorfor gikk det galt

Oppdatert: 12. april 2021

Våren 1929 hersker det en nesten euforisk stemning i USA. Arbeidsløsheten er lav, og den nyinnsatte presidenten, Herbert Hoover, er full av optimisme. I sin første tale beskriver han det amerikanske folket som en «ny sivilisasjon beundret av hele verden». Noen måneder senere går det galt.

I sentrum for optimismen som Hoover omtaler står New York børsen. Herfra finansieres mye av den nye rikdommen. Det er en yrende aktivitet på gulvet fra klokken 10.00 til klokken 15.00, og under pussede glasskupler registrerer børstelegrafene de vekslende kursene. Det meste går opp, opp og enda mer opp. Siden 1921 er industriindeksen Dow Jones nesten seksdoblet, og for populære selskaper, som Radio Corporation, har aksjekursen steget fra 1,5 dollar til 114 dollar i samme periode.

Vi anbefaler handelsplattformen Markets.comKlikk her
årsaker til børskrakket i 1929

I løpet av sommeren 1929 lånes det over syv milliarder dollar til investorer. En stor del av dette går til helt vanlige mennesker, uten særlig forståelse for markedet, og bare måneder senere stod USA, og verden, i det som i dag omtales som den dag i dag er finansverdenens største krise.

Noen vil kanskje påstå at en av de viktigste årsaker til børskrakket i 1929 er noe av den samme utviklingen vi ser på markedene i dag, våren 2021. Mange referer også til et mulig økende inflasjon- og rentenivå inn når de skal forklare hvorfor de er skeptiske til det nåværende børsmarkedet.

Et forvarsel om børskrakket i 1929

Den 5. september 1929 begynner nyhetsalarmen å ringe hos United Press i New York. Et telegram skrevet med store bokstaver tikker inn: «ØKONOM FORUTSER AKSJEKOLLAPS PÅ 60 TIL 80 POENG».

Nyheten kommer direkte fra Boston, hvor økonomen Roger W. Babson nettopp har vært på talerstolen på den nasjonale økonomikonferansen. Meldingen blir raskt spredt til aviser over hele landet, og plutselig befinner aksjekursene seg i fritt fall.

Spekulanter frykter at Babson har rett. Samme dag stenger industriindeksen med et fall på 10 poeng. Dette var mye etter datidens forhold, selv om det kun var et omen om hva som skulle komme. Fallet på ca. 2,6 % den 5. september 1929 fikk navnet «Babson Break». I dagene som kom hentet aksjekursene seg inn igjen, men det verste er fortsatt i vente og markedet har plutselig blitt meget urolig. Denne dagen blir av mange historikere sett på som innledningen på den historiske nedturen på de amerikanske (og deretter globale) markedene, det som i dag kalles «Den store depresjonen».

Halvannen måned senere, 24. oktober, følger hele Wall Street med på børsens inspektør, William Crawford, mens hans vandrer over børsgulvet like før klokken 10.00. Det er Crawfords oppgave å starte handelen med et slag på børsens store klokke – en oppgave han vanligvis utfører med et smil.

Meld deg inn i vår Facebook-gruppe - Norske daytradere.Klikk her

Black Thursday

I dag er imidlertid stemningen en helt annen. Ingen meglere kan holde seg i ro, og på det 1400 kvadratmeter store handelsgulvet er det langt flere mennesker enn normalt. Crawford vet det er murring blant investorene, og han slår ekstra hardt på klokken ved børsåpning for å prøve å fjerne den dårlige stemningen.

box
ÅRSAKER TIL BØRSKRAKKET I 1929: Etter krakket var det demokratiske partiet i USA meget kritisk til den republikanske presidenten, Herbert Hoover. De mente at hans laissez-faire-politikk hadde gjødslet krisen. Senere ble det avslørt omfattende manipulasjon av aksjekurser og tvilsomme handelsmønstre fra både banker og privatpersoner. På 1920-tallet ble millioner av aksjer kjøpt, ikke på grunn av selskapenes faktiske verdi, men fordi spekulantene håpet på å selge med gevinst. I 1928 falt etterspørselen på forbruksvarer, samtidig som aksjekursene ble handlet ytterligere opp. Derfor måtte det komme et økonomisk tilbakefall. Verdensmarkedet var overhodet ikke klar for en krise så raskt etter 1. verdenskrig. De industrielle og finansielle sektorene i flere land var svake, og verdenshandelen fløt generelt langsomt. Dette betød at krisen raskt spredte seg fra USA og til store deler av verden.

Handelen starter som lyn og torden. I løpet av de første minuttene spretter toneangivende selskaper den gang, som Kennecott Copper, Sinclair Oil og Standard Brands, rett opp.

Så, ikke mange minuttene etter åpning, skjer det noe faretruende. Klokken 10.25 tilbys det et parti på 20 000 General Motors-aksjer med et tap på 80 cent per aksje. Dette setter i gang en kjedereaksjon.

Papirrester fra børstelegrafene virvler rundt i salen, og selv ute på gaten kan man høre ropene fra børsgulvet. Noen aksjer har plutselig ingen kjøpere, og det oppstår «lufthull» med loddrette kursfall.

Få timer senere er fallene så voldsomme at USAs mest pengesterke menn avholder et akutt møte i nærheten av børsbygningen. Her beslutter de å «holde hånden under markedet» og at Richard Whitney skulle handle på deres vegne. Om ettermiddagen kjøpes det millioner av aksjer til overpris for å presse prisene opp igjen.

Dette viser seg imidlertid som en kortsiktig løsning.

Prøv Markets.com – Handle aksjer og CFD-er uten kurtasje Klikk her

Kaoset råder

Fem dager senere er markedet fortsatt nervøst. Det ryktes at det har kommet inn usedvanlig mange ordrer i løpet av natten. Da klokken nærmet seg 10.00, og børsen skal åpne, er salen allerede fylt med mennesker og lydnivået er voldsomt.

10-9-8-7.. Nedtellingen slutter, men ingen kan høre gongongen som slår handelen i gang. Et inferno av roping stiger fra børsgulvet, og meglere dyttes rundt som ville dyr.

«20.000 på markedet!»
«40.000 – selg, selg!»
«50.000! Selg på markedet!»

Aksjekursene raser nedover, og panikken brer seg som en flodbølge gjennom børsbygningen. General Motors, Radio Corporation, Anaconda Copper – USAs mest solide og strålende verdipapirer – er i fritt fall, og ingen har tilsynelatende noe å stille opp med. Morgan´s Richard Whitney, helten fra 24. oktober, skubbes og dyttes rundt som alle andre, og ingen gidder å høre om det ropes «kjøp» eller «selg».

I hjørnene bryter flere meglere ut i gråt. I midten av det brølende menneskehavet kollapser folk, og flere må trekkes bort av sykepleiere. Ved en disk gripes en av de ansatte i håret og trekkes bortover gulvet av en mann som roper «Jeg er blakk! Jeg er blakk!». Andre steder sitter menn på kne og ber høylytt til Gud. Men ingenting hjelper. Radio Corporation, som for få dager siden ble solgt for 420 dollar, er nå på vei mot 26 dollar. General Electric, som en gang kostet 396 dollar, står nå i 210. DuPont faller fra 217 til 80. United Steel fra 261 til 166. Delaware and Hudson fra 224 til 141.

Det er et vaskeekte blodbad på finansmarkedene og børskrakket i 1929 er et faktum.

Meld deg inn i vår Facebook-gruppe - Norske daytradere.Klikk her

Langvarig krise følger børskrakket i 1929

Utenfor børsbygningen ankommer politifolk på hester for å gjenopprette ro og orden. Overalt i byen samles mennesker rundt de små glasskuplene, hvor børstelegrafene viser aksjekursene i fritt fall.

box
KRAKKETS KONSEKVENSER FOR NORGE: Krisen omtales ofte som «den tredje mellomkrigskrisen» i Norge, og ble forbundet med massearbeidsledighet og sosiale problemer. Norge ble ikke like hardt rammet som andre vestlige land, og den totale produksjonen falt med mindre enn 10% de første to årene etter børskrakket. Dette var hentet inn igjen tre år senere. Hvis man ser på oppsvinget som fulgte etter krisen i et større perspektiv, kan dette ses på som overgangen til en ny fase i norsk næringsutvikling, der store strukturendringer gjorde Norge til et industriland.

Krisen har nådd sitt psykologiske klimaks, men bunnpunktet er slett ikke nådd. Dette kommer først tre år senere, hvor ettervirkningene av krakket på Wall Street fortsatt sitter dypt i det amerikanske samfunnet.

Industriindeksen når sitt absolutte bunnpunkt i kurs 41 over sommeren, og 14 millioner amerikanere er arbeidsløse. Dette tilsvarte 32,6 % av arbeidsstyrken. Siden krakket på Wall Street hadde 9000 banker gått konkurs. Verken politikere eller økonomer hadde sett noe lignende, og de hadde ingen anelse om hva de kunne gjøre.

I mars 1933 ble Franklin D. Roosevelt innsatt som ny president, etter en knusende seier over Herbert Hoover. I løpet av 1930-årene klarer han, ved hjelp av New Deal-planen, sakte å snu krisen. Likevel skulle det ta nesten 25 år fra børskrakket i 1929 før markedet var tilbake på samme nivå som høsten 1929.

Hvis du vil lære mer om børskrakket i 1929 og den etterfølgende perioden, finnes det massevis av kilder. Se for eksempel BBC-dokumentaren i videoen nedenfor.

Ofte stilte spørsmål

Hva var årsakene til børskrakket i 1929?

Blant de viktigste årsaker til børskrakket i 1929 var de store summene fra ulike aktører som var pumpet inn på aksjemarkedet. Kombinert med en dalende etterspørsel, manipulasjon av verdier og feilslått politikk ble kombinasjonen en farlig blanding for markedene.

Hvordan kom USA seg ut av krisen etter «krakket» i 1929?

På samme måte som det var flere årsaker til børskrakket i 1929, var det også flere faktorer som hjalp USA og verden ut av krisen. Den kanskje største drahjelpen kom fra Franklin D. Roosevelts «New Deal»-plan.

Hvilke konsekvenser hadde børskrakket i 1929 for Norge?

Selv om Norge ikke ble like lammet som flere andre vestlige land, første den globale økonimiske krisen med seg stor arbeidsledighet og sosiale problemer også til Norge. Veien ut av krisen tok heller ikke like lang tid i Norge som andre steder.

Del denne artikel

Kommentarer

  • Relatert
  • Seneste
  • Populære