Introduksjon til kryptovaluta – Bitcoin til 100 000 dollar?

Kryptovaluta er ikke lenger kun for de innviede og fanatikerne. Begrepet brukes i stadig større grad av både private og profesjonelle investorer, samtidig som institusjonelle aktører og media behandler kryptovalutaer med stigende seriøsitet.

En kryptovaluta er et digitalt aktivum tenkt som et betalingsmiddel. «Krypto» i begrepet kommer fra valutaenes bruk av kryptografi til å sikre transaksjonene. De fleste kryptovalutaene er desentraliserte valutaer, i motsetning til alminnelig sentraliserte pengesystemer.

Verdens første kryptovaluta ble skapt i 2009. Den fikk navnet bitcoin, og kryptovalutaen er verdens klart største av sitt slag. Siden den gang har imidlertid en lang rekke kryptovalutaer gjort sitt inntog på markedet, og i dag kan du velge blant tusenvis av store og små kryptovalutaer. Mange går under begrepet «altcoin», en sammenslåing av «alternative» og «coin».

Noen av verdens mest populære kryptovalutaer er:

  • Bitcoin (BTC)
  • Ethereum (ETH)
  • Ripple (XRP)
  • Tether (USDT)
  • Litecoin (LTE)
  • Bitcoin Cash (BCH)
  • NEO
  • Dash
  • Stellar

Kryptovalutaer kan være vanskelige å forstå, selv for erfarne investorer og tradere. Mange klarer ikke å begripe hvordan noe som ikke eksiterer fysisk kan ha en verdi, samtidig som de stiller seg undrende ovenfor hvordan kryptovalutaene kan brukes og sikkerheten forbundet med dem.

Andre ser på kryptovaluta som fremtidens penger og betalingsform.

Du kan handle bitcoin og andre kryptovalutaer hos MarketsX Klikk her

I denne artikkelen ser vi nærmere på hvorfor det kan være fornuftig å ha en seriøs tilgang til kryptovaluta. Kanskje er det ikke uten grunn at myndigheter ser på muligheter for egne, digitale valutaer? Trolig er det også en årsak til at store selskap som PayPal, Facebook og IBM jobber med blockchain og seriøse kryptovalutaløsninger. Blockchain er for øvrig teknologien bak bitcoin og mange andre kryptovalutaer.

Visste du for eksempel at Equinor samarbeider med et selskap som utvinner bitcoin?

Hva er kryptovaluta?

Kryptovaluta er i bunn og grunn en lang rekke noder i en database. Disse kan ikke endres av enkeltpersoner, endringer kan kun gjøres dersom man får med seg et flertall av brukerne i nettverket. Databasen som styrer transaksjonene er desentralisert, noe som gir kryptovalutaene enkelte fordeler sammenlignet med de alminnelig sentraliserte valutaene. På fagspråket omtales de vanlige valutaene ofte som fiat-valuta.

Vanligvis hviler ansvaret om å oppdatere de sentraliserte databasene på store utbydere som Visa, MasterCard og banker, men for kryptovalutaer er databasen fullstendig desentralisert. Det gir fordeler som mange påstår kan være med på å gjøre kryptovaluta til fremtidens betalingsmiddel. Når vi snakker om at kryptovalutaene er desentraliserte, betyr det at de fungerer uavhengig av banker og myndigheter. Det er likevel mulig å betale med kryptovaluta hos utbydere som godtar betalingsformen, og det er også mulig å trade krypto.

Hvor kan jeg kjøpe kryptovaluta?

For nye kryptovaluta-entusiaster er det enklest å starte med kryptovaluta-trading hos en nettmegler. Seriøse utbyderne lar deg handle med de mest populære kryptovalutaene. Hos Markets kan du handle kryptovalutaer som bitcoin, ethereum, ripple litecoin og dash som CFD-er. Det betyr at du ikke behøver å opprette en såkalt bitcoin wallet for å trade krypto.

Hos Markets kan du også handle bitcoin uten gearing og til lave omkostninger. For andre kryptovalutaer er imidlertid omkostningene større, så husk å undersøke betingelsene hos de ulike nettmeglerne. Også eToro har en utmerket handelsplattform for deg som trader aktivt i kryptovaluta.

Det tar ikke mer enn et par minutter å opprette en konto og sette inn penger hos noen av utbyderne. Deretter er du klar til å spekulere i din favoritt-kryptovaluta. Nedenfor kan du se en video om hvordan du åpner en konto hos Markets.

Les også vår artikkel om hvordan du investerer i bitcoin.

Du kan handle bitcoin og andre kryptovalutaer hos MarketsX Klikk her

Hvorfor ta kryptovaluta seriøst?

I flere år har det pågått en diskusjon om hvorvidt kryptovalutaer er noe vanlige mennesker og investorer behøver å ta seriøst. Diskusjonen er fremdeles i gang, men stadig flere institusjonelle aktører har involvert seg i kryptovaluta. Det har gitt fortalerne ytterligere tyngde bak argumentene.

Vi underminerer ikke at kryptovaluta fortsatt står overfor utfordringer før de kan rulles ut som betalingsmiddel for den vanlige forbruker. Nedenfor kommer vi likevel med noen argumenter for hvorfor det kan være verdt å se nærmere på kryptovaluta, ja kanskje til og med investere i aktivumet.

Sikkerhet

Når databasen som inneholder alle transaksjonene er desentralisert, betyr det at det ikke finnes et sentralt sted som kan hackes. Det er derfor tilnærmet umulig å endre i transaksjonshistorikken, noe som betyr at systemet som helhet er meget sikkert.

Hvis du vil overta kontrollen over, eksempelvis, bitcoin-nettverket, krever det at du tar kontroll over millioner av datamaskiner. Dette vil være en ekstremt tidkrevende og kostbar oppgave, hvis den i det hele tatt lar seg gjennomføre. Paradoksalt nok er det trolig ingen som har interesse i nettopp dette. Bitcoin ville nemlig bli verdiløs hvis nettverket ble kompromittert på denne måten. Det er vanskelig å se forretningsidéen i å bruke enorme beløp på å overta noe som mister all verdi i det øyeblikket overtakelsen skjer.

Denne innebygde logikken er med på å beskytte bitcoin, og til dels andre kryptovalutaer, mot eksterne angrep.

Raskere overføringer

Med kryptovalutaer kan du overføre verdier lynhurtig og sikkert fra den ene siden av kloden til den andre. Sammenlignet med alminnelig fiat-valuta, hvor overføringene kan ta flere dager, er dette en stor fordel. I tillegg til å være langsommere, er også de klassiske SWIFT-overføringene langt dyrere å benytte. For deg som kunde kommer dette til uttrykk gjennom høye gebyrer.

Ingen inflasjon

Dette punktet gjelder særlig for verdens største virtuelle valuta, bitcoin. Her er det, fra den dagen kryptovalutaen så dagens lys, bestemt at det aldri kommer til å eksistere flere enn 21 millioner bitcoin.

I dag finnes allerede ca. 18,5 millioner av disse på markedet, og de resterende vil bli produsert i løpet av perioden frem til 2140. Det begrensede utbudet, kombinert med stadig stigende etterspørsel, har gjort at bitcoin-verdien i gjennomsnitt har steget med 200 % årlig siden 2009.

Denne dynamikken gjør bitcoin interessant for investorer, og mange sammenligner kryptovalutaen med en av de edleste råvarene på markedet. Derfor kaller mange bitcoin for «digitalt gull», da kryptovalutaen KAN bli etterspurt i fremtiden.

Dette argumentet har særlig tyngde i tider hvor seddelpressene hos sentralbanker verden over kjører for fullt. En naturlig konsekvens av dette er at pengene i løpet av tid blir mindre verdt. Det samme har ikke skjedd for bitcoin og flere andre kryptovalutaer, i alle fall ikke inntil videre.

Medmenneskelighet

Et av selskapene som har omfavnet kryptovaluta er Facebook, og selskapet ser på virtuelle valutaer som en mulighet til å forbedre forholdene for verdens fattigste. Gjennom slagordet «banking the unbanked» er tanken å gi flere økonomiske muligheter til verdens nesten to milliarder mennesker uten en bankkonto, hovedsakelig fordi det ikke gir mening på grunn av høye gebyrer.

Langt over halvparten av disse eier til gjengjeld en mobiltelefon. Det gjør det mulig for dem, ved hjelp av kryptovaluta, å få adgang til det samme som oss andre, selv uten en aktiv bankkonto. Til gjengjeld vil de kunne aktivere en bitcoin wallet på telefonen og slik sende og motta penger. På sikt vil dette kunne gi verdens fattigste en bedre mulighet for å bli en del av verdensøkonomien.

Forfalsking

Falske penger er et problem som alle som utstedere må ta stilling til. Mange kryptovalutaer kan derimot ikke la seg forfalske.

Her er det viktig å understreke at kryptovalutaer ikke er fri for lyssky aktivitet. Det foregår både svindel og uønskede transaksjoner ved hjelp av kryptovalutaer, men det er ikke selve valutaen som blir forfalsket.

Meld deg inn i vår Facebook-gruppe - Norske daytradere.Klikk her

Fremtidig prisstigning i kryptovaluta/bitcoin?

Siden bitcoin både er verdens største, mest tilgjengelige og den enkleste kryptovalutaen å handle, er det naturlig at vi bruker mest tid på å se på den potensielle utviklingen i denne kryptovalutaen.

Et av de seneste høydepunktene i bitcoins utvikling var halveringen i mai 2020. En halvering betyr at det kun produseres halvparten så mange bitcoin. Halveringene skjer med omtrent fire års mellomrom.

Denne prosessen begrenser utbudet, og mange antok at bitcoin-verdien kom til å reagere med stigninger umiddelbart i for- og bakkant av halveringen i mai 2020. Dette skjedde imidlertid ikke, men til gjengjeld har vi sett en vanvittig prisstigning i bitcoin i siste kvartal av året.  Ved tidligere halveringer (2012 og 2016) har bitcoin steget i verdi i ca. halvannet år, så hvis det samme skjer ved denne anledning er det fortsatt potensial til ytterligere stigninger.

Hva er en halvering?

For å forstå hvorfor halveringene har hatt så stor innvirkning på bitcoin-prisen er det viktig å sette seg inn i de bakenforliggende mekanismene. Ved halveringen i mai falt antall bitcoin som produseres hver dag fra 1800 til 900. Fremstilt bitcoin brukes som betaling til de som fremstiller kryptovalutaen, de såkalte «miners». Disse er ofte nettoselgere i markedet, fordi de skal betale for strøm og andre utgifter forbundet med fremstillingen av bitcoin.

Etter hver halvering kommer det derfor færre antall bitcoin til salg, og dette kan være en viktig driver til prisøkningen i kryptovalutaen.

Som du kan se av tabellen ovenfor blir det å mine hele tiden mer omkostningstungt. Hvis utgiftene fordobles, samtidig som belønningen halveres, er dette et resonnement som mange bruker til å forklare at bitcoin-kursen stiger. Kryptovalutaen oppfattes nemlig som et sjeldent aktivum som vil bli stadig mer verdt.

Første halvering

Den første bitcoin-halveringen fant sted i november 2012 og førte til en betydelig prisstigning i den etterfølgende perioden. I løpet av ett år steg verdien med over 8000 %, og i november 2013 måtte du ut med 1200 dollar for én bitcoin.

Deretter havnet bitcoin i en negativ spiral, foranlediget av at bitcoin-børsen Mt. Gox ble hacket. Fra desember 2013 nådde kursen å falle med 80 % før den for alvor begynte å bevege seg opp igjen i forkant av den neste halveringen.

Andre halvering

I forbindelse med den andre halveringen i juli 2016, så vi i store hovedtrekk den samme utviklingen som før halveringen i 2012. Selv om det i kjølvannet av halveringen skjedde et kortvarig prisfall, tok det ikke lang tid før kursen igjen pekte oppover. I løpet av halvannet års tid etter halveringen hadde bitcoin-kursen steget over 2800 %.

Tredje halvering

I mai 2020 skjedde den, inntil videre, siste bitcoin-halveringen. Både i forkant av halveringsdatoen og i tiden etter var kryptoentusiaster opptatt av om bitcoin kom til å oppleve den samme elleville stigningen som ved de to foregående anledningene. Noen så på stigningen opp til ca. 13 000 dollar i 2019 som et forsøk på å ta forskudd på begivenhetene, men kursen falt raskt tilbake igjen.

Da koronakrisen inntraff våren 2020 reagerte også bitcoin med enda kraftigere fall. Kryptovalutaen hentet seg inn igjen raskere enn andre aktiva, men stigningene stoppet rundt nivåene før krisen. I den første perioden etter halveringen i mai var det heller ikke store bevegelser.

Først i tredje kvartal i 2020 begynte bitcoin-kursen å bevege på seg. Og da stigningene først tok fatt gikk det raskt. Det ene 1000 dollar-nivået etter det andre ble knust, og i skrivende stund ligger bitcoin-kursen bare noen prosent unna toppnoteringen fra desember 2017.

Slike prisstigninger er typisk for bitcoin og andre kryptovalutaer. Mange er klar over at det finnes scenario som forteller om en mangedobling av bitcoin-kursen, og når stigningene først går i gang blir stadig flere investorer redde for å gå glipp av reisen. Hvis kryptovaluta faktisk viser seg å bli fremtiden, er det mange som kommer til å ergre seg hvis de ikke har vært med på stigningene.

Denne effekten omtales også som FOMO eller Fear of Missing Out.

Sammenligning med gull

Til tross for at én bitcoin i lange perioder de seneste årene har kostet mellom 100 000-200 000 kroner, mangler det ikke på kritikere som kaller kryptovalutaen for svindel, pyramidespill og papirpenger.

Kritikerne er imidlertid i utakt med markedet, selv om volatiliteten i kryptovaluta generelt er meget høy. Fortalerne sammenligner i dag stadig oftere bitcoin med det å eie gull. Mange mennesker har likevel vanskelig for å forstå sammenligningen, siden bitcoin kun eksisterer digitalt og ikke er noe du kan ha i hånden (eller i safen).

Hvis vi sammenligner bitcoin og gull (og andre edelmetaller) er det faktisk flere likheter. Disse kan brukes til å forstå hvorfor bitcoin verdsettes som den gjør og hvorfor noen tror prisen kan mangedobles i løpet av de kommende år.

Bitcoin – sjeldent og digitalt

En av de mest interessante og spennende bitcoin-analysene er det den anonyme Twitter-brukeren Plan B som står bak. Han jobber for et stort hedge-fond i Nederland, som trolig ikke er interessert i å legge navn til Plan Bs bitcoin-forutsigelser. Til tross for anonymiteten har spådommene nådd langt utenfor kryptomiljøene og blitt oversatt til mer enn 20 språk. Plan B har også deltatt i flere podcaster med til sammen millioner av lyttere.

Plan B mener det er åpenlyst at et begrenset og digitalt objekt som bitcoin har verdi. Spørsmålet er bare hvor stor.

Bruker man de samme modellene som man gjør til å verdsette sjeldne edelmetaller, så ses tydelige likheter. I boken «The Bitcoin Standard» beskriver Saifedean Ammous hvordan sjeldenhet kan beskrives ut fra «Stock to flow»-modellen. Den måler hvor mye av et materiale som produseres årlig (flow) og sammenligner med det totale utbudet (stock). Forholdet (SF) viser hvor sjeldent materialet er, og her skiller både gull og bitcoin seg markant fra industrielle metaller som kobber, sink, nikkel og bronse.

Gull har den høyeste SF-verdien med 62. Det betyr at det vil ta 62 år å utvinne alt gull som finnes med dagens produksjon. Se SF-verdiene til andre metaller i tabellen nedenfor.

Som du kan se har sølv den nest høyeste SF-verdien av metallene. Dette gjør gull og sølv til ettertraktede metaller, fordi det ikke produseres særlig mye nytt i forhold til eksisterende utbud. Palladium og platina har en SF-verdi som knapt overstiger 1, og dette betyr at den årlige produksjonen omtrent tilsvarer det samlede utbudet.

Ser vi på bitcoin finnes det i dag ca. 18,5 millioner bitcoin på markedet. Samtidig vet vi at det årlig produseres ca. 328 000 bitcoin. Det gir en SF-verdi på ca. 56, hvilket er litt mindre enn gull, men mye høyere enn sølv.

Bitcoin mot 100 000 dollar?

Hypotesen til Plan B er at den totale markedsverdien henger sammen med SF-verdien. Etterprøver man dette kan det ses at det er et statistisk signifikant forhold mellom et aktivums markedsverdi og SF-verdi. I rent matematiske begreper har sammenhengen en «høy forklaringsgrad» (95 %). Det betyr at sannsynligheten for at denne sammenhengen er en tilfeldighet er svært liten.

Bitcoin-prisen påvirkes naturligvis også av andre årsaker, som lovgivning, hacking og sikkerhet samt andre nyheter. Den dominerende faktoren ser likevel ut til å være SF-verdien.

Her er det også oppsiktsvekkende å se at både gull og sølv ligger så godt som nøyaktig på linje med bitcoin-verdiene. For eksempel hadde bitcoin i desember 2017 en SF-verdi på 22, meget likt den samme verdien for sølv.

Etter den siste halveringen i mai kan vi også se at bitcoins SF-verdi ligger tett på SF-verdien til gull. Markedsverdien til bitcoin etter halveringen skal, ifølge modellene, være på ca. 1 billion dollar. Dette tilsier en bitcoin-verdi på et sted mellom 55 000-90 000 dollar, alt avhengig av hvordan tallene tolkes. Dette er, uansett hvilket tall du bruker, en mangedobling av dagens kurs. Dersom kursstigningen følger samme utvikling som etter de foregående halveringene, kan det ta opptil halvannet år før bitcoin når dette nivået. Kanskje er det fortsatt mulig å komme med på toget?

Du kan handle bitcoin og andre kryptovalutaer hos MarketsX Klikk her

Hvis du vil høre mer om teorien, kan vi anbefale The Investor´s Podcast-episoden fra 2019 nedenfor. Her var Plan B gjest hos de to vertene.

Vil du drømme enda større, kan du se frem mot den planlagte halveringen i 2024. Dersom bitcoin skulle nå samme markedsverdi som gull i forbindelse med denne, hvor SF-verdien vil være betydelig høyere enn den til gull, kan bitcoin-prisen, ifølge modellen, nå 400 000-1 000 000 dollar.

Motargumentene

De ekstreme forutsigelsene ovenfor kan ikke – og må ikke – stå uimotsagt. Nedenfor går vi gjennom noen av de viktigste argumentene for at de høytflyvende prisspådommene ovenfor ikke holder vann.

Utbud, ikke etterspørsel

Den svenske kryptovaluta-eksperten Eric Wall hevder at etterspørselen ikke er en del av stock to flow-modellen. Wall mener at det er etterspørselen som avgjør prisen, ikke utbudet eller SF-verdien. Han argumenterer med at det er uvesentlig om produksjonen er 1 %, 2 % eller 0 %, så lenge den er så lav som nå (og under 5 %).

Wall har imidlertid ikke kunne presentere data som bakker argumentasjonen opp, men henviser til Google Trends-data som viser at antall Google-søk på bitcoin korrelerte med prisstigningen på bitcoin i 2017 (se bildet nedenfor).

Tilhengere av SF-modellen har motsatt hevdet at bitcoin oppfører seg som et «veblen good». Dette er en betegnelse på sjeldne luksusprodukt (f.eks. Rolex-klokker og diamanter) som kjennetegnes ved at etterspørselen stiger sammen med prisen. Utviklingen strider mot de alminnelige «reglene» for utbud og etterspørsel, hvor antakelsen går på at etterspørselen faller når prisen stiger.

Plan B innrømmer at etterspørsel ikke er en del av modellen, men det samme kan sies om en lang rekke andre faktorer som også påvirker prisen. Likevel har det vist seg at modellen passer, så til tross for en meget kompleks virkelighet har modellen inntil videre kunne fungere som en simpel og underliggende forklaring til prisutviklingen i bitcoin.

Irrasjonelt marked

Prisbevegelsene burde vært sett enda tydeligere allerede hvis modellen er korrekt, hevder kritikerne. Hvis vi tar utgangspunkt i at markedet alltid er effektivt, og siden informasjonen er offentlig tilgjengelig, burde markedet – hvis det er rasjonelt – allerede ta forskudd på prisstigningene.

Det er imidlertid mulig at det er mange investorer som ikke kjenner til modellen, eventuelt ikke tror på den. Under alle omstendigheter er det ikke første gang at markedet ikke oppfører seg rasjonelt, noe som, ifølge bitcoin-tilhengere, trekker teppet vekk under argumentet.

«Miner-faren»

I dag koster det 7000-14 000 dollar for en miner å produsere en bitcoin. For profesjonelle selskap, med tilgang til meget billig strøm, kan prisen være noe lavere.

Hvis prisen faller under kostprisen – noe som tidligere har skjedd – kan det føre til at bitcoin havner i en negativ salgsspiral. Under slike forhold kan det tenkes at mindre firma vil avslutte produksjonen og selge sine bitcoin-beholdninger. Dersom verdien på kryptovalutaen skulle falle kraftig igjen, kan det få flere minere til å kaste håndkledet i ringen.

Men selv om mindre profitable aktører skulle gå dukken – noe som skjer løpende – ser mange investorer på dette som positivt på mellomlang sikt. Historisk sett har nemlig en slik utvikling markert bunnen i et nedadgående marked.

Har du lyst til å grave dypere i disse motargumentene, anbefaler vi podcasten til Stephen Liveras.

Har du argumenter for eller mot bitcoin hører vi gjerne fra deg. Du er velkommen til å benytte kommentarfeltet nedenfor.

Del denne artikel

Kommentarer

  • Relatert
  • Seneste
  • Populære