Våren 1929 hersker det en nesten euforisk stemning i USA. Arbeidsløsheten er lav, og den nyinnsatte presidenten, Herbert Hoover, er full av optimisme. I sin første tale til folket beskriver han USA som en “ny sivilisasjon beundret av hele verden”. I sentrum for optimismen står New York børsen, som finansierer mye av den nye rikdommen. Det er en yrende aktivitet på gulvet fra klokken 10.00 til klokken 15.00, og under pussede glasskupler registrerer børstelegrafene de vekslende kursene. Det meste går opp, opp og enda mer opp. Siden 1921 er industriindeksen Dow Jones nesten seksdoblet, og for populære selskaper, som Radio Corporation, har aksjekursen steget fra $1.5 til $114 per aksje i samme periode.
| Kickstart din daytrading - GRATIS FORLØP Trykk her. |
I løpet av sommeren 1929, lånes det ute over 7 milliarder dollar til investorer. En stor del av dette går til helt vanlige mennesker, uten særlig forståelse for markedet.
Den 5. september 1929, begynner nyhetsalarmen å ringe hos United Press i New York. Et telegram skrevet med store bokstaver tikker inn på telegrafen: “ØKONOM FORUTSER AKSJEKOLLAPS PÅ 60 TIL 80 POENG”. Nyheten kommer direkte fra Boston, hvor økonomen Roger W. Babson nettopp har snakket på den nasjonale økonomikonferansen. Meldingen blir raskt spredt til aviser over hele landet, og plutselig er aksjekursene i fritt fall. Spekulanter frykter at Babson har rett. Samme dag stenger industriindeksen med et fall på 10 poeng. Dette var mye etter datidens forhold. I dagene som kom hentet aksjekursene seg inn igjen, men det verste er fortsatt i vente og markedet har plutselig blitt meget urolig.
Den 24. oktober følger alle investorene på Wall Street med på børsens inespektør, William Crawford, mens hans vandrer over børsgulvet litt før klokken 10.00. Det er Crawfords oppgave å starte handelen med et slag på børsens store klokke. Dette er en oppgave han vanligvis utfører med et smil. I dag er stemningen imidlertid en helt annen. Ingen meglere kan holde seg i ro, og på 1400 kvadratmeter store gulvet er det mange flere mennesker enn det vanligvis er. Den dagen slår Crawford ekstra hardt på klokken, for å prøve å fjerne den dårlige stemningen. I samme øyeblikk begynner handelen som lyn og torden. I løpet av de første minuttene spretter Kennecott Copper, Sinclair Oil og Standard Brands rett opp, men så skjer det noe faretruende. Klokken 10.25 tilbys det et parti på 20.000 General Motors-aksjer med et tap på 80 cent per aksje. Dette setter i gang en kjedereaksjon.
Papirrester fra børstelegrafene virvler rundt i salen, og selv ute på gaten kan man høre ropene fra børsgulvet. Noen aksjer har plutselig ingen kjøpere, og det oppstår “lufthull” med loddrette kursfall.
Få timer etter er fallene så voldsomme at USA´s mest pengesterke menn avholder et akutt møte i nærheten av børsbygningen, der de besluttet å “holde hånden under markedet”, og at Richard Whitney skulle handle på dere vegne. Om ettermiddagen kjøpes det millioner av aksjer til overpris for å presse prisene oppigjen.
Men, det er en kortsiktig løsning.
Fem dager senere er markedet fortsatt nervøst. Det ryktes at det har kommet inn usedvanlig mange ordrer i løpet av natten. Da klokken nærmet seg 10.00, og børsen skal åpne, er salen allerede fylt med mennesker og lydnivået er voldsomt.
10-9-8-7.. Nedtellingen slutter, men ingen kan høre gongongen som slår handelen i gang. Et inferno av rop og skri stiger fra børsgulvet, og meglere dyttes rundt som ville dyr.
“20.000 på markedet!”
“40.000 – selg, selg!”
“50.000! Selg på markedet!”
| Kickstart din daytrading - GRATIS FORLØP Trykk her. |
Aksjekursene raser nedover på tavlene, og panikken raser som en flodbølge gjennom børsbygningen. General Motors, Radio Corporation, Anaconda Copper – USA´s mest solide og strålende verdipapirer – er i fritt fall, og ingen har tilsynelatende noe å stille opp med. Morgan´s Richard Whitney, helten fra 24. oktober, skubbes og dyttes rundt som alle andre, og ingen gidder å høre om han roper “kjøp” eller “selg”.
I hjørnene bryter flere meglere ut i gråt. I midten av det brølende menneskehavet kollapser folk, og må trekkes bort av sykepleiere. Ved en disk gripes en av de ansatte i håret, og trekkes bortover gulvet av en mann som roper “Jeg er blakk! Jeg er blakk!”. Andre steder sitter menn på kne og ber høylytt til Gud. Men ingenting hjelper. Radio Corporation, som for få dager siden ble solgt for 420 dollar, er nå på vei mot 26 dollar. General Electric, som en gang kostet 396 dollar, står nå i 210. DuPont faller fra 217 til 80. United Steel fra 261 til 166. Delaware and Hudson fra 224 til 141. Det er et blodbad.
| Meld deg inn i vår Facebook-gruppe - Norske Tradere. Trykk her. |
Utenfor børsbygningen ankommer politifolk på hester for å gjenopprette ro og orden. Overalt i byen samles mennesker rundt de små glasskuplene, hvor børstelegrafene viser aksjekursene i fritt fall.
Krisen har nådd sitt psykologiske klimaks, men bunnpunktet er slett ikke nådd. Dette kommer først 3 år senere, hvor ettervirkningene av krakket på Wall Street fortsatt sitter dypt i det amerikanske samfunnet. Industriindeksen når sitt absolutte bunnpunkt i kurs 41 over sommeren, og 14 millioner amerikanere er arbeidsløse. Dette tilsvarte 32,6 % av arbeidsstyrken. Siden krakket på Wall Street hadde 9000 banker gått konkurs. Verken politikere eller økonomer hadde sett noe lignende, og de hadde ingen anelse om hva de kunne gjøre.
I mars 1933 ble Franklin D. Roosevelt innsatt som ny president, etter en knusende seier over Herbert Hoover. I løpet av 1930-årene klarer han, ved hjelp av New Deal-planen, sakte å snu krisen.
Se også:
Krakket i 1929 sammenlignet med 2007 – en dokumentar fra BBC
Dokumentar om krakket
