Kongsberg Gruppen ASA har i dag offentliggjort en av de mest omfattende strukturelle endringene i selskapets moderne historie. Styret foreslår å dele opp teknologi- og forsvarskonsernet i to uavhengige, børsnoterte selskaper – en beslutning som markerer slutten på en æra for det integrerte konsernet og innleder en ny fase hvor maritime teknologiløsninger og forsvarsteknologi skal videreutvikles som separate strategiske enheter. Omorganiseringen kommer etter en periode med eksponsiell vekst, hvor konsernet har tredoblet sine inntekter siden 2016 og bygget opp en arbeidsstyrke på 15.000 ansatte fordelt på virksomheter i flere kontinenter.
Beslutningen om å splitte konsernet reflekterer både den betydelige utviklingen i Kongsberg Gruppens forretningsområder og de endrede markedsforholdene som preger både det globale forsvarsmarkedet og den maritime industrien. Med en ordrereserve på historisk høye nivåer ved utgangen av tredje kvartal 2025, og med inntekter og resultater relativt jevnt fordelt mellom hovedforretningsområdene, mener styret at tiden er moden for å gi hver virksomhet større strategisk handlefrihet.
To separate børsnoterte enheter
Den strategiske planen innebærer at Kongsberg Maritime skal skilles ut og etableres som et eget, uavhengig selskap notert på Euronext Oslo Børs. Det maritime teknologiselskapet vil da kunne fokusere fullt og helt på å utvikle og levere teknologiske løsninger til den globale maritime næringen, et marked som opplever økende etterspørsel drevet av krav til bærekraft, digitalisering og autonome systemer.
Parallelt skal Kongsberg Defence & Aerospace konsolideres sammen med Kongsberg Discovery i et nytt, rendyrket teknologi- og forsvarsselskap. Denne enheten vil konsentrere seg om utviklingen og leveransen av avanserte forsvarssystemer, luft- og romfartsteknologi samt undervannsteknologi for forsvars- og sikkerhetsformål. Det nye forsvarsselskapet vil bli en sentral aktør i det internasjonale forsvarsmarkedet, som har opplevd betydelig vekst de siste årene som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og øvrige deler av verden.
|
Begge selskapene vil fortsatt ha sine hovedkontorer i Norge, noe som understreker deres fortsatte betydning for norsk industri og nasjonal sikkerhet. Dette aspektet ved omstruktureringen er særlig viktig i lys av selskapenes strategiske rolle i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, samt deres betydning som industrielle kompetansemiljøer og arbeidsplasser.
Drivkrefter bak omstruktureringen
Kongsberg Gruppens vekstreise de siste årene har vært bemerkelsesverdig. Siden 2016 har konsernet tredoblet sine inntekter, en utvikling som hovedsakelig har vært drevet av kraftig økt etterspørsel innen forsvarsdivisjonen. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, særlig etter Russlands invasjon av Ukraina, har akselerert investeringene i forsvarssystemer blant europeiske nasjoner og NATOs medlemsland.
Samtidig har den maritime divisjonen også opplevd betydelig vekst, omenn av noe andre årsaker. Skipsfartsnasjoner og rederier har investert tungt i grønn skipsfart, digitale løsninger og autonome fartøy – alle områder hvor Kongsberg Maritime har etablert seg som en global teknologileder. Kravene til reduksjon av utslipp, energieffektivisering og operasjonell sikkerhet har skapt et marked i sterk vekst for maritime teknologiløsninger.
Med 15.000 ansatte ved utgangen av tredje kvartal 2025 har Kongsberg Gruppen vokst fra å være et norsk industrikonsern til å bli en global teknologiaktør med betydelig internasjonal tilstedeværelse. Denne veksten har ført til at forretningsområdene har utviklet seg til å bli relativt like store målt i både inntekter og resultater, noe som har redusert de synergiene som tidligere knyttet dem tettere sammen.
Strategisk rasjonale og fremtidige muligheter
Styrets vurdering er at to fokuserte og rendyrkede selskaper vil ha bedre forutsetninger for å kapitalisere på vekstmulighetene i sine respektive markeder. I et globalt marked som stiller stadig mer spesialiserte krav til leverandører, kan en fokusert organisasjon tilpasse seg raskere til kunders behov, regulatoriske krav og konkurransemessige utfordringer.
For Kongsberg Maritime vil den nye strukturen gi mulighet til å styrke posisjonen i et maritimt marked som er i rask endring. Satsingen på grønn skipsfart, digitalisering av maritim infrastruktur og utvikling av autonome skip krever betydelige investeringer i forskning og utvikling, samt evne til å inngå strategiske partnerskap på tvers av leverandørkjeden. Som et uavhengig selskap vil Kongsberg Maritime kunne forfølge en mer spesialisert vekststrategi tilpasset den maritime industrien.
|
Det nye forsvars- og teknologiselskapet vil på sin side kunne konsentrere seg fullt ut om et forsvarsteknologisk marked som gjennomgår en fundamental transformasjon. Økt fokus på nasjonalt forsvar i Europa, nye trusselbilder knyttet til cybersikkerhet og ubemennede systemer, samt behovet for å modernisere forsvarsmateriellet i mange nasjoner, skaper betydelige vekstmuligheter. Et rendyrket forsvarsteknologiselskap vil kunne navigere de spesialiserte regulatoriske forholdene, eksportkontrollregimene og sikkerhetskravene som karakteriserer forsvarsindustrien.
Opprettholdelse av samarbeid og nasjonal forankring
Selv om selskapene skal bli uavhengige børsnoterte enheter, legges det opp til at de skal fortsette å samarbeide der det gir kommersielle fordeler. Dette er en pragmatisk tilnærming som anerkjenner at det finnes områder hvor teknologiutviklingen på tvers av maritime og forsvarsmessige anvendelser kan skape verdier for begge parter.
Eksempler på slike områder kan være undervannsteknologi, sensorsystemer, autonome plattformer og digitale løsninger – teknologier som har anvendelser både i sivile maritime operasjoner og i militære sammenhenger. Ved å opprettholde kommersielle samarbeidsrelasjoner kan selskapene dra nytte av hverandres kompetanse uten å være bundet av en felles konserstruktur.
Den geografiske forankringen i Norge understrekes også som et sentralt element i den nye strukturen. Begge selskapene skal ha sine hovedkontorer i Norge, noe som sikrer at strategiske beslutninger fortsatt tas på norsk jord og at selskapenes betydning for norsk industri, forskning og utvikling opprettholdes. Dette er viktig både fra et nærings- og sikkerhetspolitisk perspektiv, gitt selskapenes rolle som leverandører av kritisk teknologi og systemer til Forsvaret og allierte nasjoner.
Implikasjoner for ansatte og organisasjon
En omstrukturering av denne størrelsesordenen vil nødvendigvis få betydelige konsekvenser for de 15.000 ansatte i konsernet. Overgangen fra ett integrert konsern til to separate selskaper innebærer endringer i organisasjonsstruktur, rapporteringslinjer, konsernfunksjoner og felles tjenester.
For ansatte i Kongsberg Maritime vil endringen innebære overgang til et selskap som er utelukkende fokusert på den maritime industrien, med en strategisk retning og vekstambisjoner skreddersydd for dette markedet. Dette kan potensielt gi nye karrieremuligheter og tydeligere faglige utviklingsveier for dem som arbeider med maritim teknologi.
Tilsvarende vil ansatte i forsvarsdivisjonen og Discovery-enheten bli del av et rendyrket forsvarsteknologiselskap hvor de strategiske prioriteringene og investeringene vil være rettet mot videreutvikling av militære og sikkerhetsteknologiske løsninger. Dette kan styrke det faglige miljøet innenfor disse områdene og skape en tydeligere identitet for selskapet i det internasjonale forsvarsmarkedet.
Samtidig vil overgangsfasen kreve nøye planlegging og gjennomføring for å sikre at verdifulle kompetansemiljøer opprettholdes, at nøkkelmedarbeidere beholdes og at den operasjonelle kontinuiteten ikke påvirkes negativt. Erfaringer fra andre store bedriftsoppdelinger viser at dette er kritiske suksessfaktorer som krever betydelig lederoppmerksomhet og ressurser.
Markedsreaksjoner og investorperspektiv
Fra et investorperspektiv representerer oppdelingen en mulighet til å investere mer målrettet i enten maritim teknologi eller forsvarsteknologi, avhengig av investors vurdering av de respektive markedenes vekstpotensial og risikoprofil. Dette kan potensielt tiltrekke nye investorer som har spesifikke mandater eller preferanser knyttet til sektoreksponering.
Verdivurderingen av de to separate enhetene vil også kunne reflektere deres individuelle vekstpotensial og marginprofiler på en mer transparent måte enn tilfellet er i dagens integrerte konsernstruktur. Dette kan bidra til å redusere eventuell konglomeratrabatt og gi en mer korrekt prising av verdiene i hver virksomhet.
Den maritime teknologisektoren og forsvarsindustrien handles typisk med ulike verdsettelsesmultipler, reflekterende deres forskjellige vekstprofiler, marginer og risikofaktorer. Ved å skille disse virksomhetene kan hver av dem vurderes og prises etter de spesifikke karakteristika ved deres respektive markeder og konkurransesituasjoner.
Historisk kontekst og industrielle trender
Kongsberg Gruppens beslutning om å dele opp konsernet følger en bredere trend i internasjonal industri hvor store konglomerater har valgt å fokusere virksomheten gjennom oppdelinger eller frasalg av divisjoner. Argumentasjonen har typisk vært at fokuserte selskaper skaper mer verdi for aksjonærene enn diversifiserte konglomerater, ved å kunne allokere kapital mer effektivt, utvikle dypere faglig spisskompetanse og tilpasse strategien tettere til markedets behov.
Samtidig representerer beslutningen et brudd med en lang tradisjon for diversifisert industriell virksomhet i Norge, hvor store konserner har kombinert ulike forretningsområder under samme eierskap. Kongsberg Gruppens historiske røtter strekker seg tilbake til etablering av våpenindustri i Kongsberg på 1600-tallet, og selskapet har gjennom sin lange historie kombinert sivil og militær produksjon.
Den nåværende strukturen, med både maritime og forsvarsmessige virksomheter, har vært en del av selskapets identitet i flere tiår. At styret nå foreslår å skille disse virksomhetene reflekterer hvor mye både markedene og virksomhetene selv har utviklet seg, og at argumentene for sammenslåing ikke lenger veier like tungt som behovet for strategisk fokus.
Veien videre
Gjennomføringen av den foreslåtte oppdelingen vil kreve omfattende planlegging og koordinering på tvers av juridiske, finansielle, operasjonelle og organisatoriske dimensjoner. Prosessen vil involvere etablering av separate juridiske enheter, separasjon av felles tjenestefunksjoner, fordeling av konserngjeld og egenkapital samt gjennomføring av børsnoteringen av Kongsberg Maritime.
Det forventes at begge selskapene vil kunne opprettholde sterk finansiell stilling og investeringskapasitet, gitt de robuste resultatene og ordrereservene som karakteriserer virksomhetene. Dette vil være avgjørende for å kunne fortsette de nødvendige investeringene i forskning, utvikling og kapasitetsutbygging som kreves for å opprettholde konkurransekraften i globale høyteknologiske markeder.
For norsk industripolitikk representerer omstruktureringen både muligheter og utfordringer. To sterke, børsnoterte teknologiselskaper med hovedkontor i Norge kan styrke landets posisjon som leverandør av avansert teknologi internasjonalt. Samtidig vil det være behov for å sikre at den nasjonale forankringen og de strategiske interessene ivaretas også når selskapene opererer mer uavhengig av hverandre.
Kongsberg Gruppens styres forslag til oppdeling markerer en milepæl i norsk industris utvikling og vil få betydning langt utover selskapene selv. Hvordan denne omstruktureringen gjennomføres og hvilke resultater den gir, vil bli nøye fulgt både av investorer, myndigheter, ansatte og andre industrielle aktører som vurderer lignende strategiske veivalg.