Mange tradere jakter på en strategi kan gjøre tradingen lettere for dem. Ingen trading-strategi kan anses som Den hellige gral, men noen fungerer bedre enn andre.
I våre tidligere leksjoner har vi vært innom flere populære trading-strategier. Hvis du har fulgt med på hjemmesiden vår, har du kanskje også falt over artikkelen om den såkalte PEAD-strategien.
Nå har vi fått en programmerer til å gå historisk til verks, backteste strategien og optimere den ved hjelp av tekniske indikatorer.
Resultatene er blendende, om vi får lov til å si det selv, og den passer perfekt til deg som foretrekker å swingtrade.
[ez-toc]
Hva er swingtrading?
Når du swingtrader tilnærmer du deg markedene annerledes enn både den langsiktige investoren og den kortsiktige daytraderen. En swingtrader forsøker å fange de korte og halvkorte svingningene i markedene og handle på disse. Når du swingtrader kan du ta posisjoner i både stigende og fallende markeder (long og short) og du kan handle alt fra aksjer, råvarer, kryptovaluta og andre finansielle produkter.
Den typiske swingtraderen sitter på posisjonene i alt fra dager til flere uker og baserer seg hovedsakelig på teknisk signaler, selv om mange velger å implementere fundamentale analyser i tillegg til å se på trender og kursmønstre.
Swingtrading passer derfor perfekt til deg som gjerne ønsker å handle aktivt, men likevel ikke har tid til å sitte foran PC-skjermen hele dagen. Kanskje har du en jobb du må passe, kanskje er det andre forpliktelser som gjør at kursens utvikling miniutt for minutt er vanskelig å følge.
PEAD-strategien er en strategi som henvender seg til swingtraderen, og den benytter seg av både teknisk og fundamental analyse.
PEAD-strategien
Rapporteringssesongene er noen av de mest spennende tidene på året for alle som er investert på verdens finansmarkeder. Positive og negative overraskelser fører mange ganger til store bevegelser i selskapenes aksjekurser, bevegelser som det burde være mulig å tjene penger på.
Problemet er bare at aksjekursene til selskapene som legger frem regnskapstall eller andre nyheter kan være ekstremt volatile. Både i dagene før og etter resultatfremleggelsen. Disse store bevegelsene gir som nevnt muligheter, men er samtidig dem som kan gjøre det utrolig vanskelig å handle i disse periodene.
Men visste du at det finnes en strategi som du kan benytte til blant annet kvartals- og årsregnskap? En strategi som du kan bruke til å trade på selskapsoverraskelser?
Det gjør det, og navnet er PEAD-strategien.
Strategien ble første gang beskrevet av Brandt og Kishore fra Fuqua School of Business ved Duke University i USA, og ifølge undersøkelser skal strategien gi positiv avkastning hvis den brukes korrekt.
PEAD handler i grove trekk om å finne frem til et selskap som fremlegger en rapport eller en nyhet som overrasker analytikerne – enten i positiv eller negativ retning. Brandt og Kishores undersøkelser viste at en aksje hadde en tendens til å bevege seg i samme retningen som overraskelsen i opptil 60 dager etter offentliggjørelsen av rapporten. Derfra kommer også navnet PEAD, eller det mindre munnrette Post Earnings Announcement Drift.
PEAD-strategien i praksis
Det amerikanske selskapet Twilio Inc. så ut som en aksje som hadde kapitulert før årsregnskapet for 2017 ble lagt frem i vinteren 2018. I de foregående månedene hadde aksjekursen jevlig satt nye all time lows, og det var grunn til å tro at investorer hadde gitt opp både aksjen og selskapet.
I februar 2018 kom imidlertid selskapet med en rapport som overrasket alt og alle positivt. De gode tallene endte med å sende aksjen opp 16 % den påfølgende dagen. Den positive trenden var imidlertid langt fra over. Og – akkurat som PEAD-strategien predikerer – fortsatte den oppadgående trenden i ytterligere to måneder (og senere enda lenger).
Fra begynnelsen av februar til slutten av mars steg aksjen med nesten 80 %.
Hadde du kjøpt Twilio-aksjer med fem ganger gearing (som er gearingnivået når du handler hos Markets) for 10 000 kroner, ville du ha tjent 40 000 kroner på bare én måned.
Et annet eksempel er det amerikanske motevareselskapet Bath & Body Works (tidligere LBrands). Selskapet overrasket positivt da de fremla halvårsregnskapet i slutten av juli 2020 og så et voldsomt hopp i aksjekursen. I ukene som fulgte fortsatte kursen med å stige støtt og stadig. Den 19. november slo selskapet igjen forventingene da de la frem tallene for tredje kvartal, og kursen svarte igjen med et kraftig byks oppover.
Fra fremleggelsen av halvårsregnskapet og ut 2020 mer enn doblet kursen til BBWI seg. Handler du aksjen som CFD hos Markets kan du geare investeringen fem ganger, noe som ville gitt en enda flottere gevinst på investeringen.
I grafen nedenfor kan du følge den se kursutviklingen i selskapet. Som du ser oppførte kursen seg som PEAD-strategien beretter i perioden etter halvårsregnskapet i slutten av juli.
Lang og kort
PEAD-strategien er fleksibel og kan brukes i begge retninger. Hvis regnskapet overrasker positivt, kan du kjøpe aksjen. Skulle det derimot komme skuffende tall, har du mulighet for å shorte. I følge Brandt og Kishores undersøkelser kan strategien gi en avkastning på 12,5 % årlig.
Ønsker du en metodisk tilgang til strategien bør du sette deg egne mål for når et nytt regnskapstall kan kategoriseres som overraskende. Til det har Brandt og Kishore laget en formel, som tar utgangspunkt i selve regnskapet. Har du lyst til å gå dypere ned i detaljene, samt se den matematiske formelen, kan du lese hele undersøkelsen her.
Det er ingen klare svar på hvorfor PEAD-bevegelsene oppstår. Én forklaring kan være at det tar noe tid for markedet å absorbere nyhetene fra enkeltselskap. Det er vanlig at både private investorer og eventuelle fond først tar stilling til kjøp/salg i dagene etter regnskapsfremleggelsen. På den bakgrunn vil aksjen langsomt stige eller falle enda mer i perioden etter regnskapet, alt avhengig av retningen på nyheten.
Ulike selskaper
Det er viktig å understreke at PEAD-fenomenet ikke inntreffer hver gang.
Det er også undersøkelser som viser at enkelte selskapstyper kan være bedre å benytte i en PEAD-strategi enn andre.
- For eksempel er det sett at såkalte verdiaksjer, ved positive overraskelser, har en tendens til å prestere bedre enn vekstaksjer. En årsak til dette kan være at markedet generelt er vel optimistisk på vekstaksjenes vegne.
- Det er ikke sikkert at PEAD-strategien fungerer like godt på mindre selskap. Undersøkelser viser nemlig at mindre selskap, i større grad enn de tyngre «markedselefantene», har en tendens til å se særlig store bevegelser på regnskapsdagen. I de påfølgende dagene beveger kursen seg oftere tilbake i retning av hvor den kom fra.
- Det er også undersøkelser som indikerer at markedsbevegelsene er større i selskap med en stor andel institusjonelle eiere. Én av forklaringene på dette fenomenet er at de institusjonelle investorene oftere har et mer kortsiktig fokus og derfor tenderer til å reagere på regnskapstall i høyere grad.
Også her på redaksjonen har vi gjort mindre, uvitenskapelige tester av strategien med gode resultat. Vi har imidlertid opplevd at det ikke bare er å kjøpe på et selskaps eventuelle positive kvartalstall. Aksjen bør reagere opp i en viss grad før det kan være fornuftig å ta en posisjon. Dette kan blant annet skyldes at mange selskap har en tendens til å skrue ned for forventningene. Derfor trengs det større overraskelser for virkelig å sette fart i kursutviklingen.
Vi har operert med en «grense» på 6 %, men denne prosentsatsen skal ikke ses på som en fasit. Dersom du har lyst til å teste ut PEAD-strategien i praksis anbefaler vi deg å finne frem til hvilken grense du synes fungerer best.
Oppsummering
Kjøp aksjer i selskap som byr på store positive overraskelser i regnskapstallene. Eventuelt kan du shorte selskap som byr på skuffende bunnlinjer. Aksjene kan du deretter beholde i opptil 60 dager.
Undersøkelsen som det er referert til inkluderer kun aksjer som hadde en innledende kursverdi på fem dollar eller mer.
Klikk her hvis du vil se finanskalenderen som viser når norske selskap fremlegger regnskapstall.
Klikk her hvis du vil se finanskalenderen som viser når amerikanske selskap fremlegger regnskapstall.