Oljeselskapene presses hardere enn noensinne. Mye av presset kommer fra klimaaktivister og investorer, men også myndigheter og banker som kuttet utlån til industrien skaper hodebry. Hva skjer, hva blir konsekvensene og er selskapene i stand til å omstille seg?
Det blåser kraftig rundt de store oljeprodusentene, og mange av selskapene har hatt kurs rett inn i turbulensen. Bare i løpet av de siste ukene har vi blant annet sett at:
- et lite «impact investment» fond klarte å få inn tre «grønne» styremedlemmer i Exxon.
- på generalforsamlingen til Chevron stemte aksjonærene for solide utslippskutt.
- Shell tapte i retten i Haag og ble pålagt å kutte sine globale utslipp med 45 % innen utgangen av 2030.
Hva er det egentlig som er i ferd med å utspille seg?
|
Rettssaker
Den mest direkte måten oljeselskapene konfronteres på er i rettssalene. Hvordan dette skjer varierer, blant annet fordi dette i stor grad er upløyd mark. Det er spesielt to saker jeg har merket meg:
New York City (NYC) vs. BP, Chevron, ConocoPhillips, Exxon Mobil og Shell:
NYC saksøkte i 2018 oljeselskapene og krevde at de skulle ta sin del av kostnadene som den globale oppvarmingen medfører. NYC tapte første runde i retten og også ankesaken da den kom opp tidligere i år. I sin begrunnelse skriver retten av kravet avvises da global oppvarming er, nettopp, globalt. Da er det unaturlig å håndtere dette på delstatsnivå.
Shell vs. Friends of the Earth:
For et par uker siden tapte Shell mot Friends of the Earth (en sammenslutning av klimaorganisasjoner) da saken var oppe i retten i Haag. Oljeselskapet ble pålagt å kutte sine globale utslipp med 45 % innen utgangen av 2030 (vs. 2019). Dette er langt mer enn selskapets egen målsetning på 20 %.
I dommen ble det trukket frem at Shells klimamålsetning p.t. er for uklar og at selskapet må sikte mot målene i Paris-avtalen. Shells CEO forteller i et innlegg på LinkedIn at saken trolig ankes, men at Shell uansett kommer til å jobbe enda hardere for å kutte utslippene.
Det er verdt å merke seg hvor forskjellige de to sakene er, selv om målsetningen i hovedsak er den samme. Det som gjør saken mot Shell interessant er ikke bare at oljeselskapet tapte, men at dette også er noe som trolig vil få ringvirkninger i lignende saker.
TotalEnergies (franske Total endret nylig navn) skal blant annet i retten i september, og saksøkerne har bygget opp saken på lignende måte. Kravet mot oljeselskapet er at letevirksomheten opphører med det samme og at produksjonen i 2030 kuttes med 37 % sammenlignet med 2010.
Ifølge Climatecasechart.com er det globalt rundt 1800 søksmål tilknyttet klimaendringer. Klimaendringene har altså for alvor kommet til rettsalene, og oljeselskapene er et yndet og naturlig mål.
Investorer
Oljeselskapene presses også av investorene, hvis fremste prioritering er å maksimere avkastningen, og, som jeg har skrevet om før, stadig flere har begynt å innse at avkastning og ESG går hånd i hånd. Dessuten skader heller ikke den positive oppmerksomheten som ansvarlig forvaltning gir.
Mye tyder på at investorene mener oljeselskapene gjør for lite for å omstille seg til lavutslippssamfunnet, og at dette reflekteres i kursutviklingen de siste årene:
| Vi anbefaler nettmegleren Markets.comKlikk her |
Fossilt taper
Som vi ser av grafen ovenfor, har avkastningen på oljeaksjene vært dårlig, ikke minst sammenlignet med grønne aksjer (her representert ved Ørsted, EDP Renováveis og Iberdrola – de tre øverste kurvene).
Mange av de store kapitalforvalterne er dessuten medlemmer av organisasjoner som Climate Action 100+. Denne organisasjonen arbeider for at selskapene som kapitalforvalterne investerer i har (minst) samme ambisjoner som Paris-avtalen. På organisasjonens hjemmeside fremheves de enorme kostnadene og konsekvensene som klimaforandringene kan medføre. Det er ikke unaturlig at en langsiktig forvalter, for eksempel et pensjonsfond, tenker mer helhetlig og langsiktig enn et frittstående oljeselskap.
Mange forvaltere begynner altså å innse at risikoen knyttet til investeringer i oljeselskaper har økt betraktelig. Og den dagen investorene begynner å ekskludere oljeselskaper fra sitt investeringsunivers (på samme måte som mange ekskluderer kullprodusenter) kan det bli trangt i døren.
Oljeselskapene «straffes» altså i aksjemarkedet for at de ikke gjør mer for å omstille seg.
Hvordan ser man det?
Jo, aksjekursene henger etter prisen på olje, og selskapene er rimeligere enn på lenge hvis vi ser på multipler. Et hederlig unntak er imidlertid Equinor. Som vi ser av grafen har denne aksjen gjort det vesentlig bedre enn sine peers, og aksjen er også vesentlig dyrere hvis vi ser på eksempelvis dividend-yield.
Aktiv investoraktivisme
Investorene har også blitt mer aktive eiere enn før. Dette så vi et eksempel på da det lille «impact investment»-fondet Engine No. 1 nylig fikk inn tre styremedlemmer i Exxon.
De nevnte styremedlemmene har vesentlig grønnere profiler enn kandidatene som Exxon foreslå. Det er faktisk første gang ledelsen ikke får gjennomslag for alle sine styrekandidater – snakk om mistillitt. Engine No. 1 hadde for øvrig støtte av en rekke tunge investorer, blant annet Black Rock som er nest største aksjonær i Exxon.
Som jeg var inne på var det også generalforsamling i Chevron. Der stemte 61 % av aksjonærene for betydelige kutt i «Scope 3»-utslipp. Dette uttrykket innebærer at man inkluderer utslippene som genereres av selskapets kunder når man beregner klimaavtrykk. Det ble også stemt for om selskapet skal presentere en oversikt over konsekvensene av et «net zero»-scenario i 2050, men forslaget ble nedstemt med liten margin (48 % stemte for).
| Meld deg inn i vår Facebook-gruppe – Norske daytradere.Klikk her |
Når status gjøres opp
Vi ser et klart skille mellom europeiske og amerikanske oljeselskaper når det kommer til fornybar energi. TotalEnergies er kanskje det selskapet som har satset mest, men Equinor og Shell har også utmerket seg, eksempelvis gjennom solide investeringer i havvind. BP ligger litt bak, men har høye ambisjoner. Når det kommer til de amerikanske selskapene, så har viljen til å investere vært laber og primært rettet mot karbonfangst.
Til tross for innsatsen, så får altså de europeiske oljeselskapene kritikk for innsatsen innen fornybar energi.
Er kritikken berettiget?
Jeg er usikker. Hvis vi tar for oss Equinor, så ble selskapets fornybardivisjon nylig verdsatt til ti milliarder dollar av meglerhuset Kepler Cheuvreux. ABG var tidligere i år ute med et estimat på 80-160 milliarder kroner, skjønt dette har kanskje blitt redusert noe grunnet markedsutviklingen i fornybaraksjer. Equinor har altså skapt store verdier og er en betydelig aktør innen offshore-vind.
Likevel blir innsatsen puslete sammenlignet med for eksempel Ørsted. Danskene har i dag en markedsverdi på i underkant av 500 milliarder norske kroner.
Konklusjonen blir altså at fornybardivisjonen har blitt betydelig, men den kunne vært langt større hvis vi tar utgangspunkt i Equinors ressurser og kompetanser.
Hva med fremtiden?
Gerard Reid er medstifter og partner i Alexa Capital og har enorm erfaring innenfor feltet. To ganger månedlig kan du også høre Reids tanker om hvordan det globale energimarkedet forandres i podcasten Redefining Energy.
Jeg fikk hans vurdering av oljeselskapenes innsats og hva fremtiden kan bringe, og nøkkelpunkter var:
Kultur
Oljeselskapene må fundamentalt endre sin kultur og «way of doing business» hvis de virkelig vil bli suksessrike innen fornybar energi. Dette kommer til å bli svært krevende. Det er en helt annen dynamikk i fornybar energi enn i den tradisjonelle olje- og gassindustrien. Det selskapet som har håndtert dette best er BP, som gjennom Lightsource bp har blitt store i utvikling av solenergiprosjekter.
Cost of capital
Investeringer i fornybare energiprosjekter har en helt annen kapitalkostnad enn i olje- og gassindustrien. Dette er et problem for selskapenes fornybarsatsing.
Rendyrkede investeringsmuligheter
Man skal huske på at de fleste investorer foretrekker rendyrkede investeringsmuligheter.
Spin-offs
Det er svært mye som taler for at oljeselskapene før eller senere vil skille ut sine fornybarenheter. Det er hensiktsmessig fra et forretningsperspektiv, det løser problemet med forskjellige kapitalkostnader og det vil få frem verdiene av virksomhetene. Dette skjedde med flere av de store europeiske kraftselskapene da den industrien slet for noen år siden, og det med stor suksess.
For egen del er jeg enig i Gerard Reids synspunkter, skjønt jeg er kanskje noe mer positiv når det kommer til (de europeiske) oljeselskapenes innsats. Jeg er også overbevist om at oljeselskapene med tid og stunder gjennomfører strukturelle grep.
Det kan godt tenkes at de kommer i form av spin-offs, men vi kan også se nye partnerskap hvor store infrastrukturinvestorer kommer inn som partnere. Dermed kan kapital tilføres og verdier synliggjøres. Her er det altså spennende muligheter.
Investeringer i oljeselskaper
Ingen av de nevnte aksjene er dyre hvis vi ser på verdsettingsmultiplene, og så lenge oljeprisen er sterk vil dette være gode investeringer. Investorer bør likevel ha i bakhodet at risikoen er større i dag enn for bare noen år siden.
Videre har jeg en preferanse for de europeiske aktørene, og jeg tror satsingen på fornybart før eller senere vil reflekteres i aksjekursene. Spesielt TotalEnergies ser interessant ut, og den er også rimelig hvis man ser på utbyttekapasitet.
PS. Takk til Gerard Reid (co-founder og Partner i Alexa Capital) og Kamil Zabeilski (Head of Sustainable Investments i Storebrand) for gode innspill.
Her kan du lese flere av Tors analyser.
Du kan investere i alle de store oljeselskapene hos nettmegleren Markets – enten som CFD-er eller som alminnelig aksjeinvestering. På CFD-plattformen, MarketsX, kan du også spekulere i oljeprisen gjennom gearede kontrakter.