Hva er shorting – Hvordan shorte aksjer og andre markeder?

Gjennom historien har utviklingen på aksjemarkedet vært en eneste lang opptur. Likevel dukker det jevnlig opp hendelser som påvirker aksjer negativt. Disse nedturene er det mulig å tjene penger på. Men hvordan gjør du det egentlig hvis du vil shorte aksjer og satse penger på kursfall i markedene?

Ta på deg de historiske brillene og se på aksjemarkedets utvikling i løpet av de seneste 100 årene. Da skriker grafen til deg at du bør investere penger i aksjemarkedet – heller i går enn i dag. Den historiske avkastningen på aksjemarkedet slår både boliginvesteringer og renteplasseringer.

Likevel er det flere tradere og investorer som tjener penger på å satse på kursfall, såkalt shorting. Noen kaller det også å gå kort i markedet. Det mest alminnelige aktivumet å shorte er aksjer, men det er også mulig å selge en lang rekke andre aktiva som indekser, ETF-er, valuta, råvarer og kryptovaluta hos en nettmegler.

Markets gjør det mulig å handle lynraskt, samt både å «kjøpe» og «shorte» Klikk her

I denne artikkelen forklarer vi hvordan du kan oppnå positiv avkastning på investeringene dine selv om markedene faller. Aller først starter vi likevel med å forklare hva shorting av aksjer egentlig er.

Hva betyr shorting?

Hvis du går kort i markedet, for eksempel ved å shorte aksjer, selger du lånte aksjer. Disse kjøper du tilbake på et senere tidspunkt og leverer til aksjenes opprinnelige eier.

La oss bruke et praktisk eksempel fra et nabolag en forsommerdag. Du ser at familien Jensen over hekken har kjøpt seg en ny gressklipper som gjør underverker for plenen. Samtidig vet du at Jensen skal på en ukes ferie til leiligheten i Spania. Derfor spør du om du kan låne gressklipperen i en uke.

Som de gode naboene familien Jensen er, sier de selvfølgelig ja. Fornøyd tar du med deg gressklipperen hjem. Dagen etterpå får du høre om en kollega på jobb som gjerne vil kjøpe gressklipperen du har lånt for 5000 kroner. Du vet at dette er prisen i butikken, så du går med til salget (selv uten å spør den egentlige eier).

Samtidig vet du at salget på det lokale byggemarkedet starter om et par dager, så du satser på at du finner den samme gressklipperen på tilbud der. Og akkurat som du håpet, da salget starter finner du nøyaktig den samme gressklipperen til en kampanjepris på 4000 kroner. Du slår til, leverer gressklipperen tilbake til Jensen når de kommer hjem fra ferie og tjener attpåtil 1000 kroner på å ha lånt den av dem.

Hvordan shorte en aksje?

Når du shorter en aksje illustrerer gressklipper-eksempelet ovenfor prosessen godt. La oss se på et eksempel som kunne vært hentet fra børsen:

Vi forestiller oss at du, som veldig mange andre, følger nøye med på utviklingen i hydrogenselskapet NEL. For enkelhets skyld sier vi at prisen for én NEL-aksje ligger på 25 kroner.

Ifølge dine analyser regner du med at selskapet kommer til å legge frem et dårlig kvartalsregnskap om noen uker. Dagens kurs reflekterer derfor ikke den reelle verdien av selskapet. Du antar at dette kommer til å gå opp for markedet senest ved fremleggelsen av regnskapet.

Derfor bestemmer du deg får å shorte NEL. Det betyr at en motpart låner deg noen av hans eller hennes NEL-aksjer som du kan selge på det åpne markedet til 25 kroner per stykk. Vi sier at du lånte 1000 aksjer som du selger for totalt 25 000 kroner.

Markets gjør det mulig å handle lynraskt, samt både å «kjøpe» og «shorte» Klikk her

I løpet av ukene frem mot fremleggelsen av regnskapet ligger NEL-kursen forholdsvis stabilt rundt 25 kroner, men akkurat som du forutså skuffer regnskapet og kursen faller i løpet av dagene etter kvartalspresentasjonen til 13 kroner.

Du velger å kjøpe tilbake de 1000 aksjene du solgte for 23 000 kroner. Den opprinnelige eieren av aksjene får sine 1000 aksjer tilbake, samtidig som du sitter igjen med et overskudd på 2000 kroner.

Eksempelet er naturligvis litt forenklet, da eieren av verdipapirene mottar renter for å låne ut aksjene. Renten varierer avhengig av hvilket selskap du shorter.

Husk også, i motsetning til eksempelet med gressklipperen, at den som låner ut aksjer til en short-selger er innforstått med at du forsøker å tjene penger på det. Det er ikke sikkert at familien Jensen synes det er en like god idé.

Hvor kan du låne aksjer til shorting?

Du kan ikke shorte aksjer dersom ingen er villig til å låne deg aksjene i det aktuelle selskapet. I flyselskapet Norwegian har det gjennom sommeren og høsten 2020, samt i starten av 2021, vært tilnærmet umulig å låne aksjer til shorting. I realiteten kan hvem som helst låne ut aksjene sine. Det er dog vanligvis fra store fond, banker og meglerhus at du kan låne aksjer.

Når du låner aksjer, krever handelsplattformen at du har en sikkerhetsmargin på kontoen din. Dette for at du skal kunne betale for deg hvis aksjekursen stiger betydelig fra inngangsnivået.

Grunnen til at noen velger å låne ut aksjer, er at du som shorter betaler rente til utlåner. På den måte er utlåner likevel garantert en inntekt dersom markedet, og verdien på de utlånte aksjene, skulle falle.

Som kunde kan du shorte aksjer hos alle de store og etablerte nettmeglerne. Hos Markets har du mulighet for å shorte aksje-CFD-er på en lang rekke globale aksjer gjennom deres CFD-plattform, MarketsX. På investeringsplattformen, MarketsI, handler du aksjer på alminnelig vis. På sistnevnte finner du det største utvalget av norske aksjer.

Slik shorter du en aksje, indeks eller CFD-produkt hos Markets:

• Logg inn på din Markets-konto og finn frem til produktet du ønsker å shorte.

• La oss si du tror DAX kommer til å falle. I stedet for å klikke «Buy», velger du «Sell», som i denne sammenheng betyr at du selger/shorter indeksen. Her kan du for øvrig lese en spennende artikkel for deg som handler mye i DAX.

• I det påfølgende ordrevinduet legger velger du hvor mye du ønsker å shorte for samt eventuelt stop loss og take profit.

Avslutt med å klikke på «Place Order». Nå har du shortet aktivumet, i dette tilfellet DAX.

Husk at du hos Markets kan satse på kursfall i både indekser, råvarer, enkeltaksjer, kryptovaluta og valuta.

Hvis du ikke kjenner til nettmegleren, kan du lese vår Markets-anmeldelse her.

Risikohåndtering og shorting

Som med alle former for investering er det også risiko forbundet med short-salg. Denne risikoen er større enn ved alminnelig aksjehandel, noe som i hovedsak skyldes to årsaker.

• Kostnader: Når du kjøper aksjer i et selskap er det ingen direkte kostnader forbundet med dette. Tvert i mot kan du mange ganger få betalt for å eie aksjer. Ikke kun gjennom en langsiktig kursoppgang, men også gjennom direkte utbytter. Når du driver med shorting får du ikke samme del i utbyttet, og i tillegg påløper det renteutgifter som du betaler til utlåner.
• Potensielt større tap: Når du kjøper en aksje er det verste som kan skje at du taper 100 % av investeringen. Dette skjer hvis aksjekursen faller til null, for eksempel hvis selskapet går konkurs. Når du shorter aksjer kan tapene overstige 100 % fordi aksjekursen i teorien kan stige til det uendelige.

Det er særlig punkt to som utgjør den største risikoen for deg som shorter aksjer. Utlåner kan nemlig når som helst forlange aksjene sine tilbake. Hvis det skjer skal du ut i markedet og kjøpe aksjene tilbake til den aktuelle pris. Derfor er det viktig at du er innforstått med hvilken risiko du påtar deg når du shorter. Det kan for eksempel være en god idé å ikke sitte med short-posisjoner i lengre perioder.

Shortskvis

Hvis vi holder oss til NEL-eksempelet ovenfor (hvor du shortet aksjer til 20 kroner): Her kan et “skrekkscenario” være at en av de store energiaktørene bestemmer seg for å bli “grønne”. Dersom meldingen om at NEL blir kjøpt opp kommer utenfor børsens åpningstid, kan kursen sprette til himmels når handelen åpner igjen morgenen etter.

Det er dette som kalles en shortskvis. Dersom en aksjekurs pluselig setter kurs mot månen, og det derfor ikke finnes mange selgere på markedet, kan shorteren få problemer med å kjøpe tilbake det samme antall aksjer som han lånte. Det medfører at aksjekursen stiger ytterligere og at det blir enda dyrere for shorteren å få fingrene i aksjene som skal leveres tilbake. En shortskvis oppstår oftest i selskap hvor en relativt stor del av aksjene er lånt ut eller i selskap hvor volum og omsetning er lav.

Og hvis långiver krever aksjene sine tilbake, har du ikke annet valg enn å kjøpe dem til gjeldende kurs. Det kan bli en kostbar affære.

Vi synes også du bør være klar over følgende risikoer forbundet med shorting:

• Gearing-effekten: Når du shorter behøver du kun å stille en sikkerhet for deler av investeringen. Resten låner du av nettmegleren som du benytter. Det medfører en risiko for at du taper mer enn den opprinnelige investeringen og at posisjonen din blir tvangslukket hvis kursen beveger seg oppover og du ikke kan stille tilstrekkelig vedlikeholdsmargin. Les for øvrig mer om margin i vår artikkel om CFD-handel.
• Feil timing: Investerer du langsiktig i aksjer er det ikke alltid at timingen er like betydningsfull. Ved shorting er dette viktigere, og det er vanskelig å vite når du bør shorte en aksje. Husk at selv om en aksje er overvurdert kan det gå lang tid før markedet innser dette. I mellomtiden betaler du renter og lever med faren for at aksjene blir tilbakekalt.

Risk/reward – fordeler med shorting

De fleste investeringsformer som er forbundet med en høyere risiko, har ofte en tilsvarende stor oppside. Slik er det også med shorting. Dersom du som trader klarer å forutsi og time markedsbevegelsene korrekt, kan du oppleve en høy avkastning på forholdsvis kort tid. På handelsplattformer som tilbyr CFD-handel kan du geare investeringene dine. Det betyr at forholdsvis små innskudd gir deg større markedseksponering og større avkastning dersom markedet faller.

Hvis du vet hvordan du bruker shorting som investeringsform, kan du bruke metoden som en form for hedging. Gjennom å shorte kan du dekke inn potensielle tap i andre investeringer. Hvis du eksempelvis sitter på en bunke Equinor-aksjer, men tror oljeprisen kommer til å være under press i den kommende tiden, kan du åpne en short-posisjon i olje. Slik beskytter du det potensielle tapet Equinor-aksjene dine kommer til å lide som en konsekvens av et fall i oljeprisen.

Markets gjør det mulig å handle lynraskt, samt både å «kjøpe» og «shorte» Klikk her

Videoen nedenfor viser hvor enkelt du tar både long- og shortposisjoner hos Markets.com.

Når bør du shorte?

Hvis du driver med shorting, er timing viktigere enn noen gang. Markedsbevegelsene nedover går ofte mye raskere enn stigningene. Dette gjenspeiler seg i at en aksje, på bare timer eller dager, kan falle et tosifret antall prosent på et skuffende kvartalsregnskap eller en uheldig tweet fra en president.

Setter du en short-posisjon for sent kan du gå glipp av hele, eller store deler av, kursfallet og dermed avkastningen. Går du inn i posisjonen for tidlig kan omkostninger og kortvarige kursstigninger (i påvente av nedgangen) gjør det dyrt eller, i enkelte tilfeller, umulig å holde på posisjonen. Shorting kan derfor være vellykket når omstendighetene er riktige, og slike omstendigheter kan være:

• Bear market: I et bear market kan det være gylne tider for shortere. Slike nedgangstider varer ofte i en lengre periode, og et generelt råd til alle som investerer er at du aldri bør investere mot trenden i markedet. I et bear market er trenden ned, og det er lettere å finne de riktige short-aksjene i et generelt rødt marked.
• Fundamentale utfordringer: Fundamentale hendelser kan oppstå både på generell og selskapsspesifikk basis. Pandemier, resejon og (handels)krig er eksempler på fundamentale hendelser som kan påvirke både aksjer og generelle markeder negativt. Dårligere omsetning, reguleringer og kostnadsøkninger kan påvirke spesifikke selskap i større eller mindre grad.
• Teknisk analyse: Shortere benytter teknisk analyse i høy grad. Mange venter med å sette short-posisjoner inntil bear-markedet bekreftes gjennom tekniske indikatorer. Eksempler på slike indikatorer kan være brudd på en teknisk støttelinje eller det såkalte “dødskrysset”.
• “Bobler”: Når markedsverdien på en aksje eller en hel sektor blir så høy at den ikke kan forsvare inntjeningen, oppstår det som mange kaller en boble. På et eller annet tidspunkt kan ikke markedet bli annet enn skuffet, og når boblen sprekker kan shortere tjene store penger på sine posisjoner.

Shorting – moral og etikk

Med jevne mellomrom diskuteres etikken i det å shorte aksjer eller generelle markeder. Kritikere påstår at shortere er kyniske investorer som er med på å ødelegge velfungerende selskap, mens fortalerne mener at shorting er med på å skaffe likviditet i markedet, samtidig som det fungerer som en reguleringsventil som hindrer at dårlige selskap kan stige uhemmet på hype eller uforklarlig optimisme.

Det er i dag lovlig å shorte aksjer og andre finansielle instrumenter, selv om det med sikkerhet finnes aktører som bruker shorting til å sikre egen profitt. Det som derimot ikke er lovlig er å manipulere markedet, og det er nettopp dette som enkelte kritikere påstår at shortere driver med. Et nylig eksempel på dette er short-selgeren Hindenburgs rapport om batteri- og hydrogenlastebilselskapet Nikola. Hindenburg kom gjennom sin rapport med en lang rekke svindel-anklager rettet mot Nikola, samtidig som de selv tok store short-posisjoner i selskapet helt frem til rapporten ble offentliggjort.

Nikola-aksjen endte med å stupe og Hindenburg gjorde millioner på sine short-posisjoner i selskapet. Hvor sant innholdet i rapporten er vet fortsatt ingen med sikkerhet, men det amerikanske finanstilsynet har gått inn i saken for å komme til bunns i alle de forskjellige påstandene. Rapporten endte også med å påvirke den norske Nikola-partneren, NEL, i vesentlig grad.

Shorting er en krevende investeringsform og vi anbefaler ikke nybegynnere å benytte seg av shorting før de har skaffet seg tilstrekkelig markedskunnskap og -erfaring.

Ofte stile spørsmål om shorting